Kan vi være sikre på at klimaendringene hovedsakelig skyldes menneskenes utslipp av CO2?
Nei, mener to forskere bak en ny artikkel publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.
Absolutt ingen er overrasket over at dette fikk det til å koke over for en og annen.
– Ein ting er at to eldre herremenn uten kjennskap til klima, klimamodeller eller enkel fysikk går seg vill. Ein annen ting er kva det gjer med omdømet til SSB, skriver professor og klimaforsker Tore Furevik på X.
SSB publiserer jevnlig slike rapporter – diskusjonsnotater uten fagfellevurdering – og denne gangen var artikkelen skrevet av en samfunnsøkonom og en pensjonert sivilingeniør.
Det er altså ikke snakk om at noen ny fasit er publisert, ei heller har SSB som institusjon konkludert. Det oppsiktsvekkende med denne publiseringen er at konklusjonen i artikkelen er så til de grader politisk ukorrekt. Eller faglig ukorrekt, om vi skal tro kritikerne.
Poenget vårt er ikke å diskutere de faglige kvalitetene. Poenget er derimot at dissenter og utenforstående kritikere bør lyttes til og tolereres, også innenfor et så politisert felt som klimaendringer.
Det er nemlig ikke så lett som å avfeie skepsis mot klimamodellene som et uttrykk for manglende kompetanse på fysikk og matematikk.
Les også: Syndefloden i Viken baner vei for den grønne reformasjon
En seriøs forskningsinstitusjon
Til Dagbladet uttaler Kristoffer Dagsvik, en av forfatterne bak artikkelen: «Et problem med klimaforskningen er at den er blitt så politisk, og det er kontroversielt å komme med avvikende synspunkter».
Det har han utvilsomt rett i. Derfor er det bra at SSB står med rak rygg i møte med kritikken. Til VG uttaler forskningsdirektør Linda Nøstbakken: «Hvis vi skulle sitte i ledergruppen i forskningsavdelingen og si at dette er kontroversielt, det skal vi ikke gå ut med mens dette er trygt og dermed greit, da hadde vi ikke vært en seriøs forskningsinstitusjon.»
Vitenskapshistorien er full av eksempler på at konsensus er blitt utfordret av noen som først er blitt latterliggjort, før alle plutselig tar den en gang avvikende meningen for gitt. De mest typiske eksemplene er Ignaz Semmelweis, som sto i front for at leger skulle begynne å vaske hendene for å drepe bakterier, eller Galileo Galilei som ble fengslet fordi han støttet heliosentrisk teori, som foreslo at solen var sentrum av solsystemet.
Det kan selvsagt hende at tvilere i klimaspørsmålet, populært kalt «klimafornektere», bare er uopplyste sinker for en nødvendig grønn transformasjon. Men da må folket overbevises om dette med gode argumenter, ikke hersketeknikker om at det er snakk om «eldre herremenn» eller folk uten kunnskap.
Tvilerne består nemlig også av autoriteter i fysikk, som NUY-professor Steven Koonin og fjorårets Nobelprisvinner John F. Clauser. De er riktignok eldre herremenn, men kan mer om fysikk og matematiske modeller enn de fleste.
Les også: De nye kostholdsrådene er mer politiske enn kunnskapsbaserte
Blir bedre av kritikk
Tilhengerne av narrativet om at det finnes en menneskeskapt klimakrise, sitter i dag med makt og innflytelse. Synet er gjennomgående i våre politiske partier, blant klimaforskere og i de mektigste internasjonale organisasjonene, som FN og World Economic Forum (WEF).
Det styrker ikke argumentene å avfeie innvendinger med latterliggjøring eller scenenekt, slik enkelte forskere har blitt møtt med. Derfor er det bra at Cicero – senter for klimaforskning går grundig igjennom artikkelens påstander. Cicero avfeier konklusjonene, samtidig som de skriver at «slike diskusjoner styrker forskningen».
Det er en mer moden respons enn den fra leder av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, som på X skriver: «Hvorfor publiserer en SSB-økonom og en tilfeldig pensjonert ingeniør sitt private «diskusjonsnotat» om grunnleggende klimaforskning på SSB sine offisielle nettsider? Tror byrået på disse «funnene»?»
Vi kan ikke ha det slik at de eneste som kan uttale seg om dette temaet, er de som allerede får betalt for å jobbe med hypotesen som i dag er allment akseptert. Klimaforskerne blir bedre i sin argumentasjon av å ta kritikk på alvor fremfor å avfeie den på annet grunnlag enn det vitenskapelige.
Kritikk er en mulighet til å gjøre modellene og argumentene enda mer skuddsikre.
