Dagens politiske debatt om skole virker som et slags verdensmesterskap i å være overforsiktige, skånende og uansvarlig.
Jeg frykter at den norske skolen i fremtiden vil innføre følgende seks tiltak: leksefri skole, skroting av eksamen, fjerne karakter i orden og oppførsel, fjerne fraværsgrensen, differensiere og kvotere opptak til den videregående opplæringen, og senere skolestart.
Til sammen utgjør disse tiltakene en form for voksen barnehage, hvor elevene ikke blir stilt krav til. Når vi skal danne, utvikle og forberede elevene på det voksne liv, er det bare sunt og nødvendig å også gi dem et forhold til plikter. Man må bli satt til gjøremål som er kjedelige, langtekkelige og utfordrende.
Lekser er viktig
Omsorg er ikke forbeholdt det å skulle dulle med, tilrettelegge for og skåne elevene. Jeg tenker heller tvert om.
Omsorg er å stille elevene i den posisjonen at de gis best mulig sjanse til å håndtere sitt eget liv. Ta ansvar for sitt liv, gjennom gode valg, standhaftighet og disiplin. Hele vårt velferdssystem er totalt avhengig av at flest mulig forsørger seg selv.
Om en skole skal bli leksefri eller ikke, bør være opp til den enkelte skole og skoleeier. Jeg har forståelse for at lekser kan gagne de som har ressurssterke familier, da det ofte vil være hjelp å få etter endt skoledag. Likevel er ikke det å avskaffe lekser et farbart og fornuftig tiltak.
Elevene trenger å få oppgaver som skal løses, slik at de selv og lærerne kan få oversikt og kunnskap om deres nivå og utvikling. En yndet løsning vil være at skolene tilbyr rikelig med leksehjelp i løpet av skoledagen, slik at forskjeller i hjemmet vil få mindre betydning.
Les også: Skoleeksperimentet som ikke gikk etter læreplanen
Eksamen må bestå
Å skrote eksamen vil være å gjøre elevene en bjørnetjeneste. Mange av elevene vil komme til å møte lange og utfordrende eksamenssituasjoner i sin høyere utdanning. Også innen yrkesfag er det eksamener som skal bestås og forventninger som skal innfris.
Vi skal også ha i tankene de mange som faktisk lykkes på eksamen slik det er i dag. Det kan ikke alltid tas utgangspunkt i de som ikke mestrer ulike situasjoner, for så å legge opp hele systemet basert på disse elevene.
Å fjerne karakter i orden og atferd vil innebære en naiv, blåøyd og uansvarlig regulering av skolens ordensreglement og mulighet for sanksjoner. Både skolens ledelse og lærerne er nødt til å kunne reagere på oppførsel som hverken er passende, lovlig eller i tråd med andre elevers rett til et trygt og godt skole- og læringsmiljø. Særlig viktig er det i disse tider, hvor vi ser en økning i vold og lovbrudd fra aldersgruppen 13-18 år.
Fraværsgrensen har fått mange elever som ellers ville ha stått i stor fare for å droppe ut, til å møte fysisk til undervisning. Dette er en av flere positive konsekvenser som fraværsgrensen har medbrakt. Krav til oppmøte burde være en selvfølge, og det er bekymringsfullt å lese alle de som ikke ønsker noen form for regulering av fravær, eller en betydelig lemping på reglene om tilstedeværelse.
Les også: Radikal og forfriskende kritikk av skolen
Hva med å legge seg tidligere?
I Oslo har særlig SV ropt høyt om å innføre en annen opptaksordning til videregående opplæring enn hva som er dagens praksis.
Det går ut på at det kun er 50 prosent av de med best karakterer som får innvilget opptak, mens resterende 50 prosent fordeles på elever med lavere snitt. Hovedformålet er at det ikke skal dannes «eliteskoler» i byene, og at man skal få mer mangfold i skole- og klassemiljøene.
Konsekvensen er det de dyktigste og hardtarbeidende elevene som må ta. Halvparten av elever med meget gode resultater fra ungdomsskolen vil oppleve at det ikke lønte seg å arbeide så hardt. De får ikke som fortjent. Hvilket signal sender dette?
Avslutningsvis kan vi se at det nå flere steder er startet opp prøveordninger med senere skolestart. Fremfor å starte skoledagen eksempelvis kl. 8:15 vil man forrykke starten til kl. 9:00. Dette er begrunnet i at elever sover for lite. Så i stedet for å mane elevene til å legge seg tidligere, helst uten telefonen under puten, skal samfunnet tilpasse seg deres verden.
Jeg har ingen problemer med å se at intensjonene er gode i alle disse tiltakene, men det betyr ikke at det er fornuftige og riktige tiltak. Ikrafttredelse av disse seks tiltakene vil redusere mennesker til individer det ikke stilles forventinger til. Det er et nedsettende og undervurderende syn på vår art.
