Folk opplever at politikerne ikke får konsekvenser som oss andre. Og de har rett

Vi skulle hatt både en habilitetslov, et totalforbud mot aksjehandel for regjeringens medlemmer og en «ikke lov å lyve»-lov, skriver jusstudent og politiker Gyda Oddekalv. (Foto: NTB.)
Vi skulle hatt både en habilitetslov, et totalforbud mot aksjehandel for regjeringens medlemmer og en «ikke lov å lyve»-lov, skriver jusstudent og politiker Gyda Oddekalv. (Foto: NTB.)
Skandale etter skandale er uttrykk for et større systemisk problem. Det er på høy tid med klare regler for politikeres habilitet og aksjehandel, skriver Gyda U. Oddekalv.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Stadig flere habilitetsskandaler er uttrykk for et systemisk problem, mener Gyda Oddekalv, jusstudent og partileder for Generasjonspartiet.

«Jeg forstår ingenting av denne Sindre Finnes-saken,» sa en dame idet hun gikk forbi meg på butikken.

Forvirringen er hun nok ikke alene om. For hva er det egentlig som skjer?

Skandale etter skandale er uttrykk for et større systemisk problem. Det vi ser, er et system modent for revisjon. Visste du at det knapt finnes regler for regjeringen i grunnloven vår?

Regjeringen styres etter en håndbok. En håndbok for politisk ledelse truer altså vårt tillitsbaserte demokrati. Uten tillit finnes heller ikke vårt demokrati. Det er brutalt, men sant.

Annonse

For en håndbok for politisk ledelse er ingen lov, det er bare en retningslinje som ikke nødvendigvis må følges. Det er derfor tilliten svekkes – folk opplever at politikerne ikke får konsekvenser på lik linje med andre, når de hopper lengde over etikk og moral. Det oppleves av vanlige dødelige som at politikerne får særbehandling, og det får de.

Tilliten på spill

For at vi ikke skal sitte i samme sirkuset år etter år, må vi endre på spillereglene, for det begynner jo å bli en del saker nå (reiseregninger, pendlerboliger, solbriller, mulige innsidehandler m.fl.)

Tenk på brettspillet monopol. Spillet blir ikke bedre enn reglene du lager, og alle vet hvor mye krangling det blir når disse ikke er avklart i forkant. For det politiske system har vært og er en arena for å karre til seg makt.

Vi vil gjerne at de beste av oss skal styre, at de med en stødig og empatisk hånd skal føre oss trygt inn i morgendagen. Nordmenn er fine mennesker med stor tro på andre menneskers kapasitet for godhet. Men mennesker er ikke bare gode, de er tilbøyelig til alskens fæle ting.

Derfor er innsyn og habilitetsregler, med konsekvenser, en forutsetning for å ha et fungerende kontrollsystem ovenfor regjeringen. Men konsekvenser kan være så mangt. Politiske konsekvenser er de som knytter seg til hva partiet og eventuelt Stortinget gjør med saken. Vil Høyre eksempelvis tvinge Erna Solberg til å gå av? Rettslige konsekvenser er de som følger av lov, som bot, fengsel og samfunnsstraff.

Habilitetsreglenes viktigste formål er å motvirke korrupsjon. Altså at noen utnytter sin stilling, eller lar seg utnytte, til egen gevinst. Erna Solberg hadde ansvar for at Sindre Finnes ikke utnyttet hennes posisjon. Habilitetsreglene som nå gjelder ovenfor politikere er ikke et juridisk dyr, men et politisk dyr uten slagkraft. Habilitetsreglene må skrives ned i loven.

Vi skulle hatt både en habilitetslov, et totalforbud mot aksjehandel for regjeringens medlemmer og en «ikke lov å lyve»-lov.

Du tenker kanskje at forvaltningslovens habilitetsregler må gjelde for statsråder. Men det gjør de ikke. Skal det få rettslige konsekvenser må saken den tunge veien om Stortingets granskning og eventuell riksrett, noe som ytterst sjeldent skjer.

Dermed får det ingen rettslige konsekvenser. Systemet er tungt, uoversiktlig og mangelfullt.

Les også: Vi kan ikke tillate at folk kanselleres som følge av påstander i mediene

På tide med klarere regler?

Rammene for regjeringens virksomhet må reguleres. Regjeringsinstruksen, som er det eneste rettslig bindende reglementet regjeringen er pliktet til å forholde seg til, er kort og ufullkomment, og var sist oppdatert i 1969. Her hadde det vært naturlig å plassere et habilitetsregelverk. Men den politiske viljen for noe slikt finnes ikke.

De fleste har kanskje nylig blitt oppmerksom på «regjeringskonferansene», etter at det kom frem at det var her Ola Borten Moe (SP) fikk innsideinformasjon som har tiltrukket seg Økokrims søkelys. Det er på regjeringskonferansene alle saker legges frem og diskuteres før de tas videre for endelig beslutning i departementene eller ved Kongen i statsråd. Men regjeringskonferansene finnes ikke, rent juridisk. Er det ikke på tide at disse konferansene får noen spilleregler?

Så var det innsidehandel. Det som svært få skjønner noe av, og det med god grunn. Hva som er innsidehandel, bestemmes av EU (EU-forordningen om markedsmisbruk). Reglene er vanskelige for alminnelige mennesker å forstå.

Om noe er innsidehandel eller ikke, vet man ikke før man får gjort en konkret vurdering. For det første må det være snakk om presis informasjon. Hva som er presist nok, er heller ikke godt å vite. Høyesterett uttalte nylig at det avgjørende ofte ble en vurdering av om informasjonen ville ført til at en profesjonell investor ville handlet. Informasjonen må også «ikke være offentlig tilgjengelig» og den må ha «vesentlig påvirkning på kursen». Hva som er «vesentlig», er heller ikke godt å vite.

Det er ikke rart at damen på butikken ikke skjønte bæret. Både juridisk kompetanse og spesiell interesse kreves for å holde følge med politikken. Er befolkningen tjent med et slikt system?

Les også: Hjelp, jeg er førstegangsvelger. Men føler at ingen av partiene fortjener min tillit

Burde være en selvfølge

Klare, lovfestede spilleregler burde vært en selvfølge. Lover som er så kompliserte at de ikke forstås av vanlige folk, er ikke bedre enn hemmelige lover. Hemmelige lover hører ikke hjemme i Norge.

Dersom deler av innholdet i denne artikkelen skulle være feil, illustrerer det artikkelens poeng, nemlig at det her trengs grunnlovfestede, forståelige og tilgjengelige spilleregler. For hva skal det egentlig koste å bryte retningslinjene? Noen tårevåte oppmøter hos Fredrik Solvang på NRK debatten?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar