Stortinget bør ikke godkjenne forbudet mot konverteringsterapi

Finland, Sverige, Danmark og England har alle oppdatert kunnskapsgrunnlagene for å behandle unge med kjønnsdysfori. Norge går motsatt vei, skriver professor Avi Ring.
Finland, Sverige, Danmark og England har alle oppdatert kunnskapsgrunnlagene for å behandle unge med kjønnsdysfori. Norge går motsatt vei, skriver professor Avi Ring.
Regjeringen har basert seg på et mangelfullt og utdatert kunnskapsgrunnlag. I verste fall kan god faglig behandling av kjønnsdysfori bli forbudt, skriver Avi Ring.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Regjeringen vil forby konverteringsterapi.

Regjeringen har lagt frem et forslag om forbud mot konverteringsterapi.

Lovforslaget slår sammen vern av rettigheter for seksuelle minoriteter med vern av personer som identifiserer seg som trans. Sammenslåingen resulterer i en regulering som griper inn i medisinsk omsorg for mindreårige med kjønnsdysfori (en lidelse når biologisk kjønn ikke samsvarer med identiteten).

Lovforslaget angir at det skal være «forbudt å bruke metoder med hensikt å påvirke barnet til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Den foreslåtte strafferammen for brudd på den nye paragraf 270 er bot eller fengsel i inntil 3 år».

Les også: Hat, haram og hærverk i regnbuegaten

Annonse

Svensk praksis forbudt

Om Stortinget godkjenner lovforslaget, innebærer det at godt forankrede medisinskfaglige anbefalinger for god omsorg vil kunne være lovstridig. Eksempelvis vil Sveriges nye anbefalinger for hva som er riktig omsorg av barn med kjønnsdysfori, bli forbudt i Norge.

Ifølge Socialstyrelsens nye retningslinjer skal omsorgen forsøke å påvirke ungdommen til å akseptere sin biologiske utvikling. Psykososial støtte som hjelper ungdommen å leve med den kroppsegne pubertetsutviklingen uten medisinering, bør være førstevalget når det gjelder omsorgstiltak.

Socialstyrelsens anbefaling er å forsøke å få ungdommen til å akseptere sin biologiske kjønnsutvikling. Bakgrunnen er at Socialstyrelsen anerkjenner at kjønnsdysfori sannsynlig avtar over tid, mens såkalt «bekreftende behandling» risikerer å forsterke den. Socialstyrelsen peker også på at flere og flere går tilbake til å leve med sitt biologiske kjønn.

Regjeringens lovforslag kan innebærer et absolutt forbud mot slike tiltak, selv om det skulle anses som uskadelig eller ikke krenkende. Dersom noen følger de svenske anbefalingene for riktig omsorg av barn med kjønnsdysfori, kan de altså bli straffet. Lovforslagets sammenblanding av seksualitet og identitet gjør det umulig å skille mellom vern mot ideologisk eller religiøs diskriminering og best mulig (medisinsk) omsorg.

Les også: Subjekt mener: Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det

Dårlig kunnskapsgrunnlag

De nye svenske anbefalingene er basert på evidens fra såkalte systematiske gjennomganger av studier med internasjonale strenge og reproduksjonsgitte kriterier. Finland og England har gjennomført lignende gjennomganger og kommet til samme konklusjon: psykiatrisk utredning og psykososial intervensjon bør være førstelinjebehandling.

I Storbritannia gjennomførte National Health Service (NHS) en utredning i 2021 som resulterte i at NHS interim service report 2022 gikk lenger enn Socialstyrelsen. Det ble anbefalt å ikke tillate navne- eller pronomenendringer, eller sosial overgang for mindreårige, med mindre det vurderes klinisk absolutt nødvendig.

NHS er kritisk til en bekreftende tilnærming, og i NHS’ rapport oppgis det at: «…personalet har fortalt oss at de føler seg presset til å akseptere en tvilsom bekreftende tilnærming, og at dette strider mot standardprosessen … i alle andre kliniske sammenhenger.» Dette førte blant annet til at verdens største klinikk for behandling av barn med kjønnsinkongruens (Tavistock-klinikken i London) ble stengt.

Ved å slå sammen seksuelle minoriteter og personer som lider av kjønnsdysfori, ser regjeringen bort fra medisinske grunnlag som taler imot utformingen av lovforslaget. Det finnes for eksempel ingen diskusjon om hvorfor transidentifiserte er overrepresentert blant alle andre minoriteter i Norge. Det har betydning for en psykolog som trenger å utforske og utfordre bakgrunnen for pasientens kjønnsdysfori. Med innvandrede Aleksanders ord: «Jeg skulle ønske jeg hadde møtt noen som utfordret meg.»

Finland, Sverige og England har oppdatert kunnskapsgrunnlagene, og har besluttet å samarbeide om å videreutvikle retningslinjer for riktig omsorg. Også Danmark har nylig besluttet å følge denne linjen.

Regjeringen har basert seg på et kunnskapsgrunnlag som er mangelfullt, utdatert og kritisert. De presenterer et forslag om forbud som griper inn i medisinske problemstillinger uten holdbart medisinsk grunnlag. Det må være noe feil når det også går på tvers av konklusjoner fra de som ville vært naturlige samarbeidspartnere i vårt nærområde.

Avi Ring var gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo, og var med på å grunnlegge Gender Identity Challenge (GENID) Skandinavia. Artikkelforfatteren døde like etter at denne teksten ble skrevet. Hans ønske var at pårørende fikk teksten publisert.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof