Vestens autoritære dreining har lite med woke å gjøre

Mens flere føler at de må ty til selvsensur og kjenner på et sosialt press, ser man en lignende utvikling politisk og juridisk, skriver Eirik Kjønnøy. Bildet er fra protester mot Frankrikes kontroversielle pensjonsreform. (Foto: Benoit Tessier/Reuters.)
Mens flere føler at de må ty til selvsensur og kjenner på et sosialt press, ser man en lignende utvikling politisk og juridisk, skriver Eirik Kjønnøy. Bildet er fra protester mot Frankrikes kontroversielle pensjonsreform. (Foto: Benoit Tessier/Reuters.)
Forbud mot protester. Lover uten støtte i parlamentet. Etterretningstjenester som infiltrerer sosiale medier. Alt dette er del av en skremmende utvikling som nylig har skutt fart, skriver Eirik Kjønnøy.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Illiberale lover innføres i Vesten.

I en medievirkelighet hvor «woke» stadig oftere får tillagt ansvaret for en iliberal utvikling, er det på sin plass å sette fokus på andre forhold som innskrenker ytringsrommet og skader demokratiet.

For mens flere føler at de må ty til selvsensur og kjenner på et sosialt press, ser man en lignende utvikling på det politiske og juridiske planet. Denne autoritære utviklingen, som tilsynelatende ikke er knyttet til en bestemt ideologi, kan sies å ha pågått siden 2001 og innføringen av de amerikanske patriot act-lovene.

Disse lovene ga økt makt til staten på bekostning av den øvrige amerikanske befolkningen, som måtte finne seg i blant annet økt overvåkning. I Europa var det ikke før etter finanskrisen i 2008 at bevegelsen i autoritær retning startet.

Utviklingen har skutt fart

I 2015 innførte Frankrike en nasjonal unntakstilstand etter terrorangrepene mot Batacalan, med tiltak som nærmest utvides inn i evigheten.

Annonse

I Spania samme år innførte høyrepartiet Partido Popular «loven om beskyttelse av borgersikkerhet». På folkemunne har loven blitt omtalt som kneble-loven, fordi den innførte 600.000 euro i bot for ulovlige demonstrasjoner ved offentlige bygninger, og gjorde det ulovlig å ta bilde av politifolk.

Etter tiårsskiftet har den autoritære utviklingen skutt fart. I første omgang vil imidlertid ikke denne artikkel-serien behandle det som skjedde i forbindelse med pandemien, da det vil bli alt for mye å ta for seg. Flere autoritære lover ble dog innført på samme tid. Som den australske «The Surveillance Legislation Amendment (Identify and Disrupt) Bill 2021», som gir politiet mulighet til å modifisere og ta over antatte kriminelles digitale kontoer.

I England innførte den konservative regjeringen en lov som gjorde det lettere for politiet å nekte demonstrasjoner, ved å forandre tolkningen av «serious disruption« av folks vanlig aktiviteter til å bety «anything more than minor». Loven, som ifølge enkelte politikere tar bort britenes rett til å protestere, ble i tillegg innført uten støtte i parlamentet.

Les også: Mediestormen om Sindre og Erna er en illusjon av maktkritikk

Lover nesten alle er imot

I Frankrike har den autoritære utviklingen skutt fart under president Macron. Den franske presidenten kan neppe omtales som «woke» eller venstreside, da han har holdt seg med en utdanningsminister som har adoptert Marine Le Pens uttrykk «islamovenstre» og startet en etterforskning av dette påståtte fenomenet ved franske universiteter.

Ei heller kan man omtale en slik praksis og språkbruk, som minner mest om 30-tallets uttrykk «jødebolsjevik», som særlig demokratisk. Språkbruken er imidlertid langt ifra det mest autoritære med Macrons regjeringer, som i 2018 fikk på plass en lov mot «fake news». Loven åpner opp for å stenge ned sider som er påvirket av utenlandske krefter, og setter opp en domstol som skal avgjøre om nyheter er falske innen 48 timer.

Foruten å operere med et uklart begrep om «påvirket» fremfor påviselig støttet/finansiert av utenlandske krefter, er troen på at man kan avgjøre en saks sannhetsgehalt i løpet av 48 timer, noe spesiell. I tillegg har Macron i likhet med sine engelske kolleger kastet seg på trenden med å innføre lover – nærmere bestemt en omstridt pensjonslov  – uten støtte i parlamentet.

Tall fra mars i år viser at 74 prosent av franskmenn under 35 var imot loven, som økte pensjonsalderen fra 62 til 64 år.

Les også: Makt bør ledsages av kronisk mistillit. Slik er det ikke lenger i Norge

Twitter-filene

Går man tilbake til start, altså USA, kan man se nærmere på de såkalte Twitter-filene.

I 2022 avslørte interne eposter fra Twitter at den amerikanske regjeringen og etterretningstjenester har påvirket sosiale medier, og lagt retningslinjer for hvilket innhold som skal fremheves. Denne tendensen økte under pandemien. Den amerikanske regjeringen presset Twitter til å fremheve enkelte typer og undertrykke andre typer innhold om covid-19.

Twitter undertrykte meninger som var i konflikt med de offisielle uttalelsene fra Det hvite hus. Dette inkluderer legitime uttalelser fra leger og andre med faglig ekspertise, som samsvarte med offisielle retningslinjer i andre land enn USA.

Avvikende stemmer ble utestengt eller fratatt synligheten i det offentlige rom. At staten på denne måten blander seg inn i et medias praksis, er direkte i strid med prinsippet om en fri og uavhengig offentlighet, som er sentralt for et hvert liberalt demokrati.

Det lar seg ikke gjøre å oppsummere alle relevante saker og lovendringer som har skjedd siden 2001 i løpet av noen korte tekster. De forholdene som nevnes her, bør imidlertid være nok til å slå fast at den autoritære utviklingen man ser i Vesten i dag, ikke kan sies å bunne i «woke» eller noen annen påstått ideologi.

Den må heller forstås som et resultat av noe annet. Enten en overklasse som er blitt paranoid og frykter befolkningens frihet til å ytre seg, eller en paranoid strømning som går igjennom alle samfunnslag..

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar