Alternativ medisin sprer seg i samfunnet. Naturvitenskap er motgiften

Alternative medisinske produkter har ofte en betydelig prislapp, og økonomiske motiver spiller en viktig rolle i markedsføringen, skriver Kenth-Arne Hansson. (Foto: NTB.)
Alternative medisinske produkter har ofte en betydelig prislapp, og økonomiske motiver spiller en viktig rolle i markedsføringen, skriver Kenth-Arne Hansson. (Foto: NTB.)
Hele 40 prosent av den norske befolkningen har benyttet seg av alternativ medisin. Vi må trene opp vår evne til kritisk tenkning, skriver Kenth-Arne Hansson.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens egne. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er Alternativ medisin er utbredt.

Religionens grep om samfunnet har gradvis løsnet, og vitenskapen har trådt frem som vår primære kilde til kunnskap og forståelse av verden rundt oss.

I den moderne vestlige verden er nå sekularisme og vitenskap hjørnesteiner i vår verdensanskuelse.

I dette skiftet har det likevel oppstått et fascinerende paradoks som har funnet vei inn i hjertet av denne sekulære tidsalderen: Det er som om samfunnet har satt seil på en reise mot et ukjent kontinent, der tradisjonell religiøs tro og mytologier gradvis mister sin innflytelse til fordel for vitenskapen. Denne reisen har gitt oss et kraftig verktøy for å forstå fysiske lover, naturens fasetter og menneskets biologi. Samtidig har den gitt oss teknologiske fremskritt som har forvandlet måten vi lever på.

Men midt i denne sjøfarten finnes en mystisk øy som stadig trekker noen til seg. Denne øya er bebodd av ideer om spøkelser som vandrer blant oss, gjenferd som hjemsøker gamle hus, og fjernhealing som kan helbrede sykdommer på avstand. Selv om den logiske kompassnålen peker i retning av skepsis, er det likevel noen som kaster anker her.

Annonse

Hvorfor?

Guddommelige evner i en sekulær tidsalder

Til tross for sekulariseringen ser det ut til at mange av oss fortsatt omfavner ideer om det overnaturlige. Det er en interesse for enkeltpersoner som hevder å ha evner til å helbrede, forutsi fremtiden eller kommunisere med de døde.

For eksempel har prinsesse Märtha Louise, Durek Verrett og Michael Winger fått betydelig oppmerksomhet gjennom tv og sosiale medier. I et samfunn som legger vekt på vitenskapelig metode og rasjonell tenkning, kan det virke absurd at så mange mennesker påstår å ha opplevd eller tror på overnaturlige fenomener.

Dette er bemerkelsesverdig fordi det virker som om enkelte avviser religiøs tro, men er villige til å omfavne ideen om at noen individer har guddommelige gaver eller krefter. Dette kan virke som om de har forlatt en øde øy for å søke tilflukt på en annen, uten å innse at de har byttet ut én tro for en annen, uten nødvendigvis mer substans.

Men når vi gransker påstandene om guddommelige evner, ser vi ofte sjarlataner som utnytter folks lidelse og desperasjon. Selv i en tid der vi har tilgang til rikelig med informasjon og vitenskapelige fremskritt, ser vi fortsatt uskyldige mennesker som lar seg narre av bedragere som lover mirakuløse helbredelser.

Dette er spesielt utbredt innenfor alternativ medisin og alternative behandlingsformer, som inkluderer alt fra healing og krystallterapi til homøopati og akupunktur.

Les også: Er kvinner utrydningstruet?

Alternativ medisin

Mens noen mennesker sverger til effektiviteten av disse alternative behandlingsmetodene, har vitenskapen ofte hatt vanskelig for å finne solid bevis for deres virkningsmekanismer og påstander om helbredelse. Til tross for dette ble det rapportert i 2022 at hele 40 prosent av den norske befolkningen hadde benyttet seg av én eller flere former for alternativ behandling, med en samlet kostnad på rundt 8 milliarder kroner.

Med omsetningen doblet i løpet av det siste tiåret forventes ikke bruken av alternative behandlinger å avta i årene som kommer. Til sammenligning kan det nevnes at de samlede kostnader til det norske helsevesenet i 1950-årene var rundt 7 milliarder kroner.

Markedsføring og produktplassering spiller en viktig rolle i kommersielle aktiviteter innenfor denne alternative helsebransjen. Mens Michael Winger og Durek Verret tar seg godt betalt for fjernhealing og salg av helsebringende medaljonger på sine respektive hjemmesider, finnes det imidlertid også tv-programmer som «Helseposten», som når et bredt publikum og gir en plattform for å «spre kunnskap om helse».

Imidlertid er det viktig å merke seg at gjestene på slike programmer ikke er eksperter innen medisin eller biologi, men snarere sentrale skikkelser i en bransje som tjener på å selge «helsefremmende produkter.»

Det er også viktig å være oppmerksom på at slike produkter ofte har en betydelig prislapp, og økonomiske motiver spiller en viktig rolle i markedsføringen. Forbrukerne betaler ofte en høy pris for produkter som ikke nødvendigvis gir de påståtte helsefordelene.

Disse påstandene er ofte basert på pseudovitenskapelige forklaringer som enkelt kan utfordres med et grundigere blikk. Det er essensielt å forstå at det hviler et vitenskapelig ansvar på dem som fremmer påstander om et produkts effekt, og det er ikke tilstrekkelig å basere seg på forbrukerens opplevelse av at «det fungerer for meg» når det gjelder bevisbyrden.

Les også: Foreningen Fri nekter å svare på spørsmål

Keisere uten klær

Dette er en påminnelse om betydningen av vitenskapen. Alternativ medisin kan tilby subjektive opplevelser av bedring, men vitenskapelige studier har gjentatte ganger vist at mange av disse alternative behandlingsmetodene ikke er mer effektive enn placeboeffekten.

På den ene siden forkaster vi religion, men på den andre siden er noen av oss tilbøyelige til å stole på enkeltpersoner som hevder å ha overnaturlige evner tilsvarende de vi finner i religiøse tekster, uten at vi vier tilstrekkelig tid til å vurdere denne selvmotsigelsen.

Dette fenomenet understreker viktigheten av en vitenskapelig tilnærming i det moderne samfunn. Ved å revidere teorier basert på ny informasjon er vitenskapen et åpent system som alltid søker sannheten for å forstå og forklare den naturlige verden.

Vitenskapen gir oss derfor et rammeverk for å vurdere påstander og ideer basert på objektive bevis og en sunn dose skepsis. Å utvikle en kritisk vitenskapelig tilnærming er avgjørende for å navigere i en verden der overtro og bedrageri kan dukke opp i mange former. Det er nemlig ikke bare i eventyr at det finnes keisere uten klær.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar