Rapporten kommer fra CISAC, en paraplyorganisasjon for kunstneres kollektive forvaltningsselskaper, slik som Tono i Norge. De har 225 medlemsorganisasjonen verden over.
Årsrapporten viser at 2022 var året der internett for aller første gang gikk forbi radio og TV som det største inntektsområdet for opphavsrettslige vederlagsinntekter i verden.
Totalt endte inntektene fra alle områdene knyttet til opphavsrett på 10,8 milliarder euro i fjor, en økning på hele 26,7 prosent fra året før. Inntektene tilsvarer rundt 128 milliarder kroner i dagens kurs. Såkalte royalties som følge av strømming økte med hele 34 prosent til 4,2 milliarder euro, tilsvarende nær 50 milliarder kroner.
Doblet seg i pandemien
Og det var særlig gjennom koronapandemien at pendelen virkelig snudde, ifølge rapporten. Strømme-inntektene i CISAC har doblet seg sammenlignet med nivået før pandemien, skriver Reuters.
– På knapt et tiår har strømming forandret livene til alle CISAC-medlemmer og de fem millioner skaperne de arbeider for. For alle skapere er det digitale vår virksomhet. Samfunnene har på en imponerende måte styrket sine inntekter fra strømming og abonnenter etter covid-katastrofen, sier Abba-medlem Björn Ulvaeus, som er president i CISAC.
I Norge er det Tono som forvalter rettigheter for musikk i Norge på vegne av komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag. Tono er en av de mange medlemmene i CISAC og mener at en del av årsaken til økningen er at USA virkelig har kommet på ballen.
– I Norge og Europa har musikk- og filmstrømmetjenester lenge vært et modent marked, men nå har land som USA omsider kommet etter, sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til NTB.
Tidligere denne uken la strømmegiganten Spotify fram sine kvartalstall, som viste en økning på 26 prosent i antall brukere i tredje kvartal til 574 millioner månedlige brukere.
Live-inntekter går opp – advarsel om AI-teknologi
Samtidig går også royalties-inntektene fra live-arrangementer opp. Det omfatter både konserter, utstillinger og teatre. Inntektene steg i 2022 med hele 69,9 prosent til 2,7 milliarder euro, tilsvarende 32 milliarder kroner. Det er likevel noen hakk under nivåene før pandemien.
Rapporten advarer imidlertid om at det er usikkert om oppgangen vil fortsette i 2023. De begrunner det med bekymringer knyttet til folks personlige økonomi, og at veldig mange artister snevrer inn turné-budsjettene sine.
I rapporten vies også den stadig fremadstormende KI-teknologien betydelig med plass. Kunstig intelligens kan påvirke musikkindustriens inntekter i tiden fremover, sier Ulvaeus.
