Det er mye å ta tak i. Mannsdagen er til for å minne oss på det

Mange gutter og menn tilføres resignasjon og overdrevet forsiktighet når maskulinitet omtales negativt, skriver Espen Oseid Danielsen.
Mange gutter og menn tilføres resignasjon og overdrevet forsiktighet når maskulinitet omtales negativt, skriver Espen Oseid Danielsen.
Saker om menns utfordringer blir bagatellisert og underkommunisert i samfunnsdebatten. Det må ta slutt, skriver Espen Oseid Danielsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mannsdagen søndag 19. november

Søndag 19. november er det den internasjonale mannsdagen. Dette er en dag for feiring, refleksjon, ettertanke og formidling av viktige saker som særlig angår gutter, menn og fedre. De sakene er det nemlig mange av.

Min opplevelse av vårt samfunns offentlige debatt er at saker som viser til utfordringer for det mannlige kjønn, både blir bagatellisert og underkommunisert.

Les også: – Jeg kommer aldri til å underkaste meg en manns følelser og fantasier

Positiv maskulinitet

En av de viktigste og mest prinsipielle sakene som bør settes i fokus på mannsdagen, er at vi har en likestillings- og diskrimineringslov som forskjellsbehandler det mannlige kjønn. Det fremgår av lovens formålsparagraf at loven tar «særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling».

Annonse

Det er både flott og nødvendig å løfte opp kvinner og minoriteter, men vi kan simpelthen ikke ha en likestillingslov som «særlig» skal fremme enkelte grupper, på bekostning av nettopp det mannlige kjønn. Formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven må endres.

Jeg ønsker også at vi som samfunn er mer bevisste på hvordan vi omtaler og tiltaler gutter og menn generelt, og deres behov for likestilling spesielt. Å omtale maskulinitet som noe skadelig, ikke ønskelig og nærmest giftig, påvirker hvordan mange gutter og menn ser på seg selv. Det er ikke usannsynlig å tenke at mange gutter og menn tilføres en form for resignasjon og overdrevet forsiktighet. Det er det ingen som er tjent med.

Vi må kunne se og snakke om det positive med gutter og menn sin maskulinitet! Det er ikke bare «feminisme» som skal være en bevegelse i Norge på dette felt, vi trenger også at det ikke rakkes ned på de som er «maskulinister».

Les også: Å snakke mer om følelser løser ikke unge menns problemer

Mange negative statistikker

Det er deprimerende å se hvor mange negative statistikker som gutter og menn topper.

Noen eksempler er at gutter og menn utgjør flertallet av de som ikke fullfører videregående opplæring, mottar uføretrygd og tar sitt liv. Det gjør inntrykk når man kan lese at 2 av 3 som begår selvmord, er gutter og menn.

Kvotering er også en sak som bør omtales i et innlegg vedrørende mannsdagen. Opptaket til høyere utdanning i 2022 kunne vise til at 113 studier gav tilleggspoeng dersom du var kvinne, mens kun 10 var fordelsgivende dersom du var mann. Nå kan vi jo endre juridisk kjønn med noen tastetrykk, så problemet er muligens ikke like fremtredende. Det skal kvoteres inn kvinner i styrer og stell, noe som unektelig vil ta plass til andre, kanskje mer kvalifiserte menn.

En annen sak som det kunne bli skrevet mye om, er at fedre til stadighet kommer uforholdsmessig dårlig ut i saker som angår samvær med felles barn. En siste oppfordring til alle gutter og menn: Rett deg opp i ryggen. Skyt frem brystkassen. Behandle deg selv som du ville ha behandlet noen du har et ekstra ansvar for å vise omsorg ovenfor.

Gratulerer med mannsdagen 2023!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar