Forskere

Slik endret Trump den politiske debatten

Etter at tidligere president Donald Trump entret den politiske scenen, endret det politiske klimaet seg. Det kan forskningen nå bekrefte. (Foto: Charlie Neibergall/AP.)
Etter at tidligere president Donald Trump entret den politiske scenen, endret det politiske klimaet seg. Det kan forskningen nå bekrefte. (Foto: Charlie Neibergall/AP.)
Donald Trump endret den politiske debatten for alltid. Og nå har forskere gitt oss tall på det.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ny forskning viser hvordan Trump varig påvirket debattklimaet i politikken.

Meningsmålinger viser at de fleste amerikanere mener at den politiske debatten er blitt mer negativ etter at Donald Trump entret den politiske scenen i 2015.

Nå bekrefter også forskningen dette. Sveitsiske forskere forteller at de har avdekket en klar trend i det politiske klimaet i USA.

Ved å bruke maskinlæring for å gå gjennom nesten en kvart milliard sitater fra politikere hentet fra millioner av nyhetsartikler publisert over et tiår, kan de se at klimaet er blitt mer negativt.

I juni 2015, måneden da Trump lanserte sin første presidentkampanje, viser dataene et stort hopp i negativitet.

Annonse

– Og denne negativiteten er altså forblitt høy, sier hovedforsker i studien Robert West til nyhetsbyrået AFP.

Trump startet kampanjen sin blant annet med å angripe muslimer, håne en funksjonshemmet reporter og karakterisere journalister som fiender av folket. Han kom dessuten med nedsettende kommentarer om kvinner og antydet at politisk vold var akseptabelt og til og med ønskelig.

Les også: Trump stjeler rampelyset igjen, atter en gang hjulpet frem av sine mest innbitte motstandere

Trump har hovedskylden?

Den type retorikk ser nå ut til å ha blitt vanlig og normalisert, ifølge forskerne.

Professor West, som leder Data Science Laboratory ved Federal Institute of Technology i Sveits, sier at han og teamet fikk interessen vekket av meningsmålinger som viste at et stort flertall av amerikanere mente at tonen i USAs politiske debatt hadde blitt mindre respektfull og mer negativ.

En undersøkelse fra Pew Research Center viste at mer enn halvparten av de spurte mente skylden lå hos Trump. Trump var president fra 2016 til 2020 og går nå inn for å vinne en ny periode ved valget neste år.

Massivt hopp

West forteller at undersøkelsen vakte deres forskerinteresse. Forskerteamet ville undersøke om Trump virkelig har endret det politiske klimaet.

Forskerne bygget derfor opp et gigantisk datasett, kalt Quotebank.

Databanken inneholder til sammen 235 millioner unike sitater hentet fra 127 millioner nettbaserte nyhetsartikler, publisert mellom 2008 og 2020. Gjennom et slikt omfattende materiale kunne forskere utføre detaljerte analyser av tonen i amerikanske politikeres offentlige språk.

West sier at under president Barack Obamas tid i embetet fra 2009 til 2016, sank forekomsten av negative følelsesord i politisk tale jevnt og trutt.

Men i juni 2015, da Trump lanserte kampanjen sin, økte negativiteten betydelig, og hoppet 8 prosent sammenlignet med grunnivået de siste foregående sju årene.

– Det er faktisk et enormt hopp, påpeker West.

– Og det skjedde altså den måneden Trump startet sin kampanje, så det er et tegn på at Trump kan være en viktig faktor for denne utviklingen, legger han til.

Trump avgjørende

Det finnes også en annen indikator på at Trump er en av de viktigste årsakene til denne negativiteten, sier han.

– Når du fjerner Donald Trumps sitater, blir størrelsen på hoppet mye mindre, og faller med en størrelsesorden på 40 prosent, påpeker han.

Han understreker imidlertid at selv uten Trumps sitater, så man en markant, negativ utvikling.

Hele systemet ble i utgangspunktet mer negativt.

– Det er ikke bare snakk om en giftig valgkamp. Klimaet varte gjennom hele det fire år lange presidentskapet til Trump, understreker han.

Ny økning?

West legger til at dataene indikerer at det kan ha vært en ny økning i negativitet fra midten av 2019, da Trumps kampanje mot nåværende president Joe Biden tok til.

– Det er imidlertid fortsatt uklart om dette bare er en midlertidig økning, sier West. Forskerteamets tilgang til ferske data stoppet nemlig i 2020.

– Teamet vårt søker nå etter nye partnerskap, som Google eller nyhetsorganisasjoner, for å kunne mate ferske data og sitater inn i Quotebank, sier han.

Men selv uten helt ferske data mener West at funnene bidrar til å kaste lys over det som kan være et bevis på at USAs demokrati skranter.

– Du må kjenne symptomene for å kurere sykdommen, avslutter han.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar