Kunstig intelligens (KI) er på inntog i kulturfeltet.
I USA har vi sett den største storstreiken i skuespillerbransjen på 63 år. De frykter å bli erstattet av maskiner. Forfattere saksøker Meta og OpenAI. Store opprop mot KI signeres av anerkjente forfattere som Dan Brown og Margaret Atwood. De krever at KI slutter å plagiere verkene deres. Norske forfattere uttrykker misnøye med at deres bøker brukes for å trene KI-roboter. Og stemmeskuespillere føler seg spesielt utsatt for KIs påvirkning på kulturbransjen.
Tidligere kulturminister, teatersjef og skuespiller, Ellen Horn, sa nylig til NRK at hun frykter for skuespillernes yrke: «Det er et kjempeskummelt scenario som bretter seg ut i dette landskapet. Hjelpe meg så mange farer jeg ser».
Kunstig intelligens har betydelig innvirkning på flere områder knyttet til kreative produksjoner, etikk, kreativitet, intelligens, individualitet, eierskap, opphavsrett og åndsverk. Når maskiner lager bilder, musikk, filmer, skriver bøker, og til og med vinner kunstkonkurranser, er det ikke rart at kulturfolk er bekymret.
KI har allerede begynt å påvirke forretningsmodeller, tilgjengelighet og forbruksmønstre innen kultursektoren. Derfor var det overraskende at da regjeringens etterlengtede kunstnermelding kom i sommer, berørte den nesten ikke tematikken i det hele tatt.
Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen
Regjeringens tapte mulighet
Allerede sist vinter utfordret Høyre den tidligere kulturministeren Anette Trettebergstuen (AP) i Stortingets spørretime om problemstillingene knyttet til KI. Den gang virket det faktisk som om regjeringen var opptatt av problemstillingen, noe som gjør sommerens kunstnermeldings manglende fokus på KI til en tapt mulighet.
Sist uke tok Høyre opp KI og kultur på nytt i Stortingssalen. Bakgrunnen var denne gangen at Høyre har lagt frem en egen strategi for KI, og fremmet en rekke forslag til konkrete tiltak, også på kulturfeltet.
Nå haster det at regjering kommer på banen. Den svenske kulturministeren Parisa Liljestrand (M) opprettet en egen KI-enhet for kulturspørsmål i sitt departement. Enheten skal blant annet se på spørsmål knyttet til opphavsrett.
Det er oppmuntrende å se slik kulturpolitisk handlekraft, og at man tar utfordringene og mulighetene KI gir på kulturfeltet på alvor. Det bør vår nye kulturminister også notere seg. Den nye kulturministeren Lubna Jaffery (AP) har snart sittet i statsrådsstolen i et halvt år. Hvordan kunstig intelligens vil påvirke kunstneres hverdag, bør stå høyt på hennes agenda, og hun må handle raskt om hun skal klare å skape trygghet hos en bransje som opplever fremtidsuro. Til nå har hun ikke maktet dette.
Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens. Men det forutsetter at kulturministeren er på hugget og er interessert i hele feltet. Det vil hun få flere muligheter til å vise den kommende tiden, med blant annet den nye offentlig utredningen (NOU-en) på musikkområdet, som ligger like om hjørnet. Regjeringen er også i gang med å lage en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Den skal etter planen legges frem 2024. Vi i Høyre forventer at begge disse meldingene løfter både utfordringene og mulighetene teknologien gir på kulturfeltet.
Les også: Kunstig intelligens skal sensurere «hatprat» i «Call of Duty»
Lovverket må oppdatertes i tråd med teknologien
Samtidig er det viktig å få på plass et internasjonalt rammeverk. Dette er globale utfordringer, og det er spesielt godt å se at særlig EU aktivt jobber for å få på plass et solid regelverk.
Først sist uke sendte regjeringen på høring endringer i åndsverksloven for å implementere EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv som EU vedtok i april 2019. I fremtiden må vi forvente et høyere tempo og høyere prioritering på dette arbeidet. Regulering av immaterielle rettigheter krever et mer effektivt samarbeid på tvers av landegrenser.
Høyre mener også at mange av lovene i Norge i dag er gammeldags i møte med KI. Derfor vil vi også gjennomføre en lovvask slik at våre lover er oppdatert for kunstig intelligens.
Vår oppfordring til regjeringen er uansett å komme tydeligere på banen innen KI. Det er en absolutt nødvendighet også for norsk kulturliv. I fremtiden må vi rett og slett forvente et høyere tempo og høyere prioritering på dette arbeidet fra regjeringens side enn det vi har sett til nå.
