I dag er det Verdens aidsdag. Hvordan står det til i Norge?

Urovekkende mange personer som lever med hiv, er utsatt for fysisk og psykisk uhelse. Og det er stor mangel på kunnskap om diagnosen blant norske helsearbeidere, skriver Øyvind Jørgensen. (Foto: Catie/YouTube.)
Urovekkende mange personer som lever med hiv, er utsatt for fysisk og psykisk uhelse. Og det er stor mangel på kunnskap om diagnosen blant norske helsearbeidere, skriver Øyvind Jørgensen. (Foto: Catie/YouTube.)
I Norge i dag er det altfor mange personer med hiv som opplever ukloke og stigmatiserende møter med norsk helsevesen, skriver Øyvind Jørgensen.
Om skribenten
Øyvind Jørgensen, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon Aksept
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er I dag er det Verdens aidsdag.

Den som leser FHIs statistikker, kan lett tenke at hiv nå er blitt et marginalt problem. Vi som jobber helse- og sosialfaglig med dette feltet, må dessverre melde at Norge fremdeles står overfor store utfordringer.

Hvert år den 1. desember markeres Verdens aidsdag for å vise støtte til mennesker rammet av hiv og for å minnes de som mistet livet på grunn av aids. Medisinsk har det skjedd enorme framskritt siden det første tilfellet av aids ble diagnostisert i Norge i januar 1983.

Nå lever mange av de om lag 5.000 som har en hiv-diagnose, gode liv.

Les også: Koronatiltak brøt menneskerettighetene

Annonse

Fysisk og psykisk uhelse

Likevel er dessverre ikke alt rosenrødt. For det første er urovekkende mange personer som lever med hiv, utsatt for fysisk og psykisk uhelse. For det andre er det stor mangel på kunnskap om diagnosen blant norske helsearbeidere, og for det tredje øker antallet hiv-smittede flyktninger og innvandrere som kommer til Norge.

Kirkens bymisjon aksept er et nasjonalt helse- og sosialfaglig senter for alle som er berørt av hiv. Vi møter personer i alle aldre, i ulike livssituasjoner, med ulik landbakgrunn, ulik legning og ulik opplevelse av det å leve med hiv.

I Norge i dag er det dessverre altfor mange personer som lever med hiv, som opplever ukloke og stigmatiserende møter med norsk helsevesen; de blir møtt med gule trekanter, smittevernutstyr og andre helt unødvendige smitteverntiltak. Unge kvinner får høre at de ikke bør få barn, til tross for at smitteoverføring mellom mor og barn ikke skjer når mor går på vellykket behandling.

En gutt vi har kontakt med, illustrerer godt hvordan mangel på kunnskap fikk konsekvenser for hans liv. Han er 12 år, har levd med hiv hele livet og tar medisiner daglig:

«Jeg har bodd i Norge i to år. Jeg synes ikke det er så lett å få venner, men jeg elsker å spille fotball. En dag tok helsesykepleieren på skolen meg inn til en samtale. Hun sa at hun hadde lagt merke til at jeg var veldig flink til å spille fotball. Jeg ble glad. Men så sa hun at jeg måtte spille mer forsiktig. Jeg måtte passe på at jeg ikke skadet meg, for siden jeg var smittsom, kunne jeg smitte vennene mine.»

Denne helt unødvendige og stigmatiserende samtalen førte til at 12-åringen sluttet med fotball. Helsesykepleieren har helt opplagt ikke lest Smittevernveilederen fra FHI, som er krystallklar: «Oppdatert kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hiv-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø.»

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

Migrasjonshelse

Med økende arbeidsinnvandring og økt flyktningstrøm blir migrasjonhelse et særlig viktig fokusområde.

I 2022 ble det registrert 245 hiv-tilfeller i Norge, mot 102 i 2021. De fleste kommer flyttende til Norge og nær 80 prosent av dem fikk diagnosen i hjemlandet. De står på god hiv-behandling, og representerer derfor ingen smittevernmessige utfordringer. Likevel har de store utfordringer knyttet til stigmatisering.

Mange holder diagnosen sin skjult, og trenger å bli møtt med både klokskap, kompetanse og omsorg.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar