Inntoget av kunstig intelligens (KI) gir kaotiske debatter fulle av komplekse problemstillinger. Også i bokbransjen.
Samtidig foregår en forenkling og polarisering hvor noen bastant roper «nei!», mens andre jubler og håner skeptikerne. For å få bedre diskusjoner og ta gode beslutninger, trenger vi mer nyanserte beskrivelser av mulighetene og truslene. Her er et forsøk på å bidra til det.
I uoversiktlige tider blir jeg selv godt hjulpet av å ha klare retningslinjer. Som forlegger er min rettesnor enkel: alt vi gjør, skal gi verdi til enten leserne eller forfatterne, ellers må det ryddes bort.
KI berører nær sagt alle deler av forlagsvirksomheten, og problemstillingene som løftes opp, er både etiske, opphavsrettslige, arbeidsrettslige og kulturelle. Med rettesnoren klart for øyet er jeg optimist på leserens og forfatterens vegne, men det blir store omveltninger for oss aktører som er i leddene mellom dem.
Hva betyr KI for forlagsbransjen?
Kunstig intelligens kan hovedsakelig brukes på tre områder innenfor forlagsbransjen: Administrasjon, hvor det for eksempel kan effektivisere oppgaver som regnskap og rapportering; Salg og markedsføring, der KI-verktøy kan forutsi kundeadferd og tilby målrettet markedsføring; og til slutt den mer kontroversielle delen: Å skape innhold.
Noen typer bruk av KI i innholdsproduksjon:
1. Utforskning: KI gir kraftige verktøy for å såkalt prediktiv analyse – altså å forutsi fremtiden, lage prognoser og oppdage nye sammenhenger. Å forutsi trender er gull verdt i flere bransjer, som klesdesign, interiør, mat og politikk. Kleskjeden H&M har for eksempel utviklet god ekspertise på dette området. Innenfor vår bransje vil vi også ha nytte av å identifisere kommende trender – slik som bøker om nettopp KI, pulskurer eller Airfryer, og deretter lage bøker som treffer godt i tiden.
2. KI-assistert innholdsproduksjon: Her er mennesket den kreative drivkraften, og KI-verktøyene brukes til brainstorming, redigering, forbedring og feilsjekking. Denne tilnærmingen er allerede utbredt hos yrkesgrupper som illustratører, fotografer og designere.
3. KI-generert innhold: Dette omfatter innhold (tekst, bilder, oversettelser) som utelukkende skapes av KI-verktøy, uten betydelig menneskelig involvering eller endringer.
Det nyttige og det farlige
Jeg mener at de to første kategoriene ikke nødvendigvis medfører store etiske utfordringer, selv om det i kategori to finnes gråsoner. Grensegangen handler om i hvor stor grad mennesket har vært i førersetet for utviklingen av innholdet, og i hvor stor grad KI har endret kjernen av det kreative arbeidet.
Men jeg er optimistisk og mener KI kan bidra til å berike innholdsfloraen, gi leserne flere og bedre opplevelser og være et fantastisk verktøy for forfattere og forlag. Kategori tre er imidlertid mer problematisk når det gjelder tilblivelsen av bøker, men mer akseptabelt i produksjonen av markedsføringsmateriale. Det er innenfor denne kategorien vi trenger gode og dype debatter. Bøker som fullt og helt er skapt av KI, er allerede på markedet, og noen av dem er også tilgjengelige som lydbøker, med robot som innleser.
Det er altså fullt mulig at hele tilblivelsen av en bok gjøres nærmest uten berøring av menneskehånd. Jeg mener det åpenbart er problematisk med faktabøker generert av kunstig intelligens – enten det er skolebøker, vitenskapelige bøker eller annen sakprosa. Vil vi gradvis bygge mer av vår sannhets- og virkelighetsforståelse på innhold som er generert av kunstig intelligens?
Helt andre spørsmål dukker opp når det gjelder skjønnlitteratur. Her er vi nærmere den diskusjonen som foregår rundt annen kunst. Kan vi tåle at litteratur ikke er skapt av mennesker? Hvilke grunner har vi for å mene at et stykke litteratur er godt? Hvor mye av verdsettelsen av kunsten handler om autentisitet. Vil et musikkstykke som beveger deg, få mindre verdi om du oppdager at det er laget av en robot?
Les også: Kunstig intelligens inntar arkitekturen i full fart. På godt og vondt
Kampen om posisjoner og kroner blir blodigere
Fremover blir det smerter og støy fra yrkesgrupper som føler seg truet av KI. Oversettere har allerede hevet stemmen, og diskusjonen har i stor grad kretset rundt frykten for å mate generative KI-verktøy med en forfatters åndsverk, en frykt som bransjen enstemmig deler.
Å verne om åndsverk er fundamentalt for oss, og vi ville aldri risikere å fylle læringsmodellers grådige gap med beskyttet materiale. Men hva skjer når KI-verktøy kan behandle materiale uten at det tilflyter læringsmodellene? Da står vi igjen med argumentet om at ingen maskin kan erstatte mennesket, og at vi uansett bør fortsette å bruke oversettere som før. Men er dette tilstrekkelig?
For alle yrkesgrupper blir det en løpende diskusjon om KI er en støtte eller en erstatter. Et norsk forlag testet nylig følgende: de matet inn et helt manus fra en av deres forfattere (med forfatterens tillatelse) og ba KI-verktøyet behandle teksten som en forlagsredaktør. Resultatet var skremmende likt det forlagets egen redaktør kom med av tilbakemeldinger til manuset.
I Finland har forfatterforeningen oppfordret til bruk av KI-genererte stemmer i lydbøker, slik at en større andel av inntektene kan tilfalle forfattere fremfor innlesere. Dette er bare begynnelsen. Kampen om posisjoner og kroner vil bli blodig.
Reglene blir til mens KI-motoren går
Det arbeides på foreningsnivå i mange bransjer for å etablere retningslinjer for bruk av KI, også i bokbransjen.
Samtidig pågår politisk arbeid med å utforme nødvendige reguleringer. I november undertegnet 25 land, inkludert Kina, Storbritannia, USA og EU, en internasjonal erklæring som erkjenner behovet for å håndtere risikoen knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. Erklæringen fastslår at «kunstig intelligens utgjør en potensielt katastrofal risiko for menneskeheten.» USAs president, Joe Biden, undertegnet i oktober en såkalt presidentordre for sikker, trygg og pålitelig utvikling av kunstig intelligens. Den understreker behovet for autentisering av digitalt innhold.
Det forventes at EU innen juni 2024 vedtar lovgivning som vil dekke ulike risikoer knyttet til kunstig intelligens, klassifisert som uakseptabel, høy, medium og lav. Generativ KI vurderes som moderat risikofylt, og KI-genererte tekster og bilder vil være underlagt regler for transparens og tydelig merking.
Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen
Tilbake til boken
Jeg tror på KI. Og jeg tror på boken. Og jeg tror disse to bærer i seg både en motsetning og en symbiose.
Jo mer av livene våre som blir digitalisert og robotisert, jo mer vil vi hegne om de taktile og organiske opplevelsene som gir livet verdi: skogsturer, strikking, hagearbeid – og papirbøker. Det dypt menneskelige som papirboken representerer, er et av dens aller største fortrinn.
Og jeg mener at KI vil være en revolusjonerende kraft i å utvikle flere og bedre papirbøker.
