Denne uken kom PISA-undersøkelsen. Den viser en alvorlig utvikling i flere fag, særlig i matematikk og naturfag. Norske 15-åringer har aldri vært dårligere i matte.
Den negative utviklingen sammenfaller med flere bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen etter pandemien. Mens samfunnet gikk videre, satt skolen igjen med mange elever med både faglige og sosiale utfordringer og kunnskapshull.
Da er ikke løsningen å ikke sikre læreres kompetanse, stille færre krav til oppmøte og fjerne en ekstra time naturfag, slik dagens regjering gjør. Tvert imot må man sikre at lærere har den kompetansen de trenger for å hjelpe elevene, og elevene må også møte på skolen.
Det er rett og slett på tide å tenke nytt om organiseringen av den norske skolen. For utenom bedre kompetanse hos lærerne og oppmøtekrav på skolen bør vi også søke kunnskap om hvordan ferier påvirker elevers skolegang.
Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin
Sommerferie til besvær
Sommerferien har lang tradisjon både i Norge og i resten av verden. For mange er det den beste tiden på året. Men den lange ferien kan også gjøre at mange skolebarn glemmer det de har lært på skolen.
I mitt nyeste Civita-notat har jeg vist at forskning fra USA tillsier at læringstapet over sommeren kan tilsvare en hel måned med skolegang. Dermed må lærerne bruke store deler av høstsemesteret på å repetere, i stedet for å lære bort nye ting. Læringstapet er størst i matematikk og mindre for leseferdigheter.
I USA er det blitt gjort forsøk ved å dele skoleåret inn i mindre undervisningsbolker, med kortere og hyppigere ferier. Eksempelvis ble sommerferien redusert fra ni til fire uker. Antall ferieuker gjennom året forblir det samme, men de fordeles på en annen måte.
Den overordnede konklusjonen fra studiene var at elevenes læringstap i matematikkfaget og i lesing ble redusert når sommerferien ble forkortet. Gevinsten var generell, altså forholdsvis lik for alle elever uavhengig av alder, klassetrinn, sosioøkonomisk bakgrunn og fag.
Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen
Vi trenger ny kunnskap
Dette er spesielt interessant fordi årets PISA-undersøkelse viser at det har blitt større forskjeller mellom elevgrupper.
Vi vet også at forskjellene er store når det gjelder hva elever gjør i løpet av en ferie. Noen drar til utlandet, lærer et nytt språk og leser mange bøker. Andre har få eller ingen stimulerende aktiviteter i løpet av den to måneder lange skoleferien. Det er grunn til å anta at dette fører til at enkelte elever stiller svakere i starten av skoleåret.
Vi trenger ny og oppdatert kunnskap, som kan løfte både elevenes faglige kompetanse og skolen som institusjon. Kunnskapsdepartementet bør be om en utredning som ser på hvordan feriene påvirker elevenes skolegang, og hvilke konsekvenser den lange ferien har.
Skal norske elever prestere bedre, må vi tenke nytt og ikke bare reversere.
