Dødstallene fra Gaza er trolig manipulert av Hamas

Tallene fra den pågående krigen viser det motsatte av tidligere kriger. Dødstallene blant gutter og menn mellom 14 og 60 år utgjør litt under halvparten av det de har gjort i tidligere kriger, skriver Erlend Sundar. (Foto: Chris McGrath/Getty.)
Tallene fra den pågående krigen viser det motsatte av tidligere kriger. Dødstallene blant gutter og menn mellom 14 og 60 år utgjør litt under halvparten av det de har gjort i tidligere kriger, skriver Erlend Sundar. (Foto: Chris McGrath/Getty.)
Mediene må bli mer kritiske til hva de videreformidler som sannhet, skriver Erlend Sundar.
Om skribenten
Erlend Sundar har arbeidet i flere år som nettredaktør for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, norsk avdeling (ICEJ).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mange er døde av krigen i Gaza. Men mediene bør være mer skeptiske til tallene, mener artikkelforfatteren.

Etter krigen mellom terrororganisasjonen Hamas og Israel i 2008 spurte rivalene til Hamas på Gazastripen hvorfor så mange sivile ble drept i krigen, og så få fra Hamas. Det samme spørsmålet må stilles i dag.

Svaret i 2008 var at det var noe riv ruskende galt med statistikken. Men det svaret kom først to år etter krigen. Det ser ut som svaret kommer tidligere denne gangen.

Dødstallene som i raskt tempo nå publiseres av de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene på Gaza, spriker kraftig fra sammenlignbare tall fra krigene i 2008 og 2014.

Mediene burde derfor være svært forsiktige med publisering, men det er de ikke. I stedet brukes tallene skruppelløst.

Annonse

Manipulerte tall

Salo Aizenberg er tilknyttet Honest reporting, en organisasjon som overvåker medienes Israel-dekning. Nylig gikk han gjennom dag-til-dag-statistikken på drepte i Gaza som publiseres av FN (tall fra helsemyndighetene på Gaza/Hamas). Han fant tall som åpenbart er oppspinn. Og han har flere eksempler på det.

Fra 7. oktober og frem til 18. oktober skal 3.478 mennesker på Gaza være drept. Av dem skal 853 være barn. Dagen etter har tallet på døde økt til 3.785. Dette er en økning på 307. Samtidig har antallet døde barn gått fra 853 til 1.524. Antallet døde kvinner og barn økte dermed med 364 mer enn totalen. Aizenberg skriver at disse tallene ikke er korrigert på et senere tidspunkt.

26. oktober sier FN at tallet på døde var 7.028. Dagen før var tallet 6.547, en økning på 481 døde. I samme periode økte antall døde kvinner og barn med 626. Det er også spesielt at det ikke døde noen menn overhodet dette døgnet.

Samme mønsteret ser vi 29. oktober. Den dagen døde det 26 flere kvinner og barn enn det totale antallet døde. Ingen menn døde den dagen. Tallene er fortsatt ifølge FN. 31. oktober utgjorde kvinner og barn 210 av det totale antallet på 216 drepte, ifølge FN. Kun seks menn ble drept denne dagen. 7. november sier FN at 306 mennesker ble drept det siste døgnet. Av disse var det kun fire menn.

Tall som ikke henger på greip

Action of Armed Violence (AOAV) har gjort en sammenligning av antall døde fra krigene i 2008–2009 og 2014, og den pågående krigen (tall frem til slutten av oktober).

Tallmaterialet viser noe svært spesielt. For mens tallet på døde i 2008 og 2014 viser en stor overvekt av gutter og menn mellom 14 og 60 år, er tallene fra den pågående krigen omvendt proporsjonale.

I 2008 og 2014 tilhørte henholdsvis 72,5 prosent og 63,3 prosent gutter og menn fra 14–60 år. I den pågående krigen er tallet 35,3 prosent. De høye dødstallene på menn og gutter i aldersgruppen 14–60 år under krigene i 2008 og 2014 har en logisk forklaring.

Det mest åpenbare er at menn i denne gruppen er de som angriper Israel, og derfor er mest utsatt for tilbakeslag og dermed også å bli drept i israelske angrep. Det andre er at menn i denne gruppen også er de som tar høyest risiko ved redning av skadede, henting av proviant og så videre.

Likevel viser tallene fra den pågående krigen det motsatte av tidligere kriger. Dødstallene blant gutter og menn mellom 14 og 60 år utgjør litt under halvparten av det de har gjort i tidligere kriger.

Kraftig feil i statistikken

Etter krigen i 2008-2009 uttalte Palestinian Centre for Human Rights (PCFHR) at antallet «stridende» som ble drept under krigen var 236. Hamas sa tallet var 50. Det israelske forsvaret (IDF) mente tallet var 709. Et svært stort sprik.

I et intervju med nyhetsmediet Al Hayat i 2010 (intervjuet ble også publisert i Hamas sitt eget organ, Felesteen) oppjusterte innenriksministeren på Gaza, Fathi Hammad, tallet kraftig. Nå sa han plutselig at tallet var mellom 600 og 700. En oppjustering fra 50 til 600–700 er ganske drøyt, og viser hvor vanskelig det kan være å stole på tall fra helsemyndighetene på Gazastripen.

Bakgrunnen for denne kraftige oppjusteringen var at Hamas ble konfrontert av sine rivaler. De mente det var folket på Gaza som hadde lidd i krigen, og ikke Hamas.

Spørsmålet er selvsagt svært viktig. Tar ikke Hamas vare på sivilbefolkningen? Tar de mer vare på seg selv?

BBCs tallskepsis i 2014

10. august 2014 skrev statistisk leder i BBC News, Anthony Reuben, en artikkel der han oppfordret til forsiktighet med FNs tall på døde i Gaza. Spesielt skillet mellom hvem som er «stridende», og hvem som er sivile.

Han begrunner det med at antallet drepte menn blant de sivile er overrepresentert i forhold til befolkningsandelen: «Så det var 226 medlemmer av væpnede grupper som ble drept, og ytterligere 709 menn som var sivile. Blant sivile ble tre ganger så mange menn drept som kvinner, mens tre ganger så mange sivile menn ble drept som stridende.»

Han har selvsagt et godt poeng når han stiller seg spørrende til disse tallene, og maner til forsiktighet.

24. oktober i år skrev Luke Baker, tidligere byråsjef for Reuters i Jerusalem, på Twitter/X at han advarer om bruken av tall fra de Hamas-styrte helsemyndighetene på Gaza:

«Det trengs i det minste en viss skepsis med hensyn til de raskt oppdaterte dødstallene. Journalister og FN-tjenestemenn vet dette, men likevel gjentar de tallene som stadig publiseres av Hamas, eller av tjenestemenn mens Hamas puster dem i nakken.»

Han erkjenner at det dør mange sivile på Gazastripen. Og han mener det er flere grunner til det. Han mener det er en følge av Israels bruk av tunge våpen, godt gjemte mål, feil, og Hamas’ bruk av sivile som menneskelige skjold:

«Ja, Hamas bruker sivile som «menneskelige skjold». Det skjer. Jeg har vært vitne til det,» skriver han, og fortsetter: «Men hovedpoenget er dette: Medieorganisasjoner bør se seg selv i speilet og spørre «hvordan vet jeg hva jeg vet?» Og hvis svaret er «fordi de Hamas-drevne helsemyndighetene fortalte meg det», så er det alvorlige problemer med påliteligheten til informasjonen de rapporterer som fakta til verden.»

Les også: Det er helt greit å ikke ta stilling i Israel-Palestina-konflikten

Beskyttelse av sivile

I hele perioden etter at Hamas utførte det voldsomme terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023, har Israel sterkt oppfordret sivilbefolkningen nord på Gazastripen til å evakuere til den sørlige delen.

De har gjort det gjennom mediene, de har gjort det gjennom flyveblader og de har gjort det på telefon direkte til innbyggerne på Gazastripen. Budskapet har hele tiden vært at sivilbefolkningen må evakuere.

Hamas har motarbeidet dette. I moskeer har de sterkt oppfordret sivilbefolkningen til å bli værende. Dette på tross av at det ikke er bygget bomberom, at Israel har erklært krig mot Hamas og at det israelske forsvaret (IDF) vil gå inn på Gazastripen for å redde over 230 gisler og for å fjerne terrororganisasjonen.

Samtidig publiserer de Hamas-styrte helsemyndighetene stadig høye tall på antall drepte, deriblant svært mange kvinner og barn. Informasjonen rammer Israel hardt, og utrolig nok ikke Hamas.

Les også: Ai Weiwei «kansellert» etter uttalelser om Israel og Palestina

Forklaringen i norsk presse

Det blir mer og mer åpenbart at tallene som FN bruker ikke er til å stole på. I norsk rikspresse finnes det likevel liten eller ingen skepsis utad.

Derfor blir historien hos oss som oftest den samme historien som dukker opp i propalestinske demonstrasjoner, sosiale medier og som refereres i norske medier. Nemlig at Israel driver folkemord, etnisk rensing og nedslakting av sivile.

Når disse beskyldningene kler førstesidene i våre medier, samtidig som det vises bilder av drepte sivile på Gazastripen, blir hatet mot Israel, jødene og faktisk også andre som støtter Israel, overveldende og grusomt.

At Israel skulle drive aktiv nedslakting av sivile, er overhodet ikke troverdig. Den største grunnen til det er at Israel gjør og har gjort svært mye for å forsøke å unngå sivile tap på Gazastripen. Trolig mer enn noen annen hær.

Når sivile dør, inkludert barn kvinner og andre som ikke er blant terroristene, må derfor hovedskylden legges på Hamas og andre terrorgrupper på Gaza. Hamas satte dette i gang med et terrorangrep uten sidestykke. De har fortsatt et stort antall gisler et eller annet sted på Gazastripen, og det skytes store mengder raketter mot mål i Israel.

Det er umulig for Israel å leve med Hamas som nabo. Det er livsfarlig. Israel har ikke noe annet valg enn å gjøre det de gjør for å trygge seg og sin befolkning. Hamas er en terrororganisasjon som har sagt at de ville utført 7. oktober igjen og igjen helt til Israel er utslettet.

Det er Hamas det burde legges trykk på dersom denne situasjonen skal løses. Alt annet er uhørt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar