Alle bør få tilgang til sorgpermisjon

I dag må man sykemeldes for å få fri ved sorg. Det skaper unødvendig arbeid for fastlegene, samt økt belastningen for de sørgende, skriver Martin Lie Jakobsen. (Foto: NTB scanpix.)
I dag må man sykemeldes for å få fri ved sorg. Det skaper unødvendig arbeid for fastlegene, samt økt belastningen for de sørgende, skriver Martin Lie Jakobsen. (Foto: NTB scanpix.)
KRF er inne på noe med sitt forslag om sorgpermisjon. Men de starter i feil ende, skriver Martin Lie Jakobsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Vi får få fri ved bortgangen av våre næreste, mener artikkelforfatteren.

KRF sitt forslag om å innføre sorgpermisjon er i utgangspunktet en god idé, men starter i feil ende.

Partiet har uttalt at «nå blir sorg gjort til sykdom gjennom sykmelding» og at det må stilles riktig diagnose. Men sorg er ikke en sykdom og bør ikke behandles slik. Alle vil gjennom et livsløp miste nære og kjære. Jo nærere, desto mer vil dette påvirker en.

Praksisen i dag er at hvis trenger noen dager å fordøye den akutte sorgen, må man gå til fastlegen for å få en falsk diagnose for å kunne få tid unna jobben. Et slik system er både upraktisk og hjerterått. Det siste man ønsker når man står midt i en sorgprosess, er å måtte prioritere det å ringe fastlege, få time, møte opp til timen, forklare at man opplever sorg fordi en kjær er gått bort – for at så legen skal gi deg din falske diagnose slik at du får fri.

Det er verdt å påpeke at ingen leger vil nekte deg en sykemelding i en slik situasjon. For hvis man er så hjerterå, er man ikke lege. Dagens ordning oppnår kun unødvendig arbeid for fastlegene, samt økt belastningen for de sørgende.

Annonse

Les også: Bygget hylles av Arkitekturopprøret. Men Oslo kommune setter ned foten

Nybrottsarbeid

Derfor bør det innføres en sorgpermisjon.

Dette bør være en allmenn ordning, som gir alle rett til et visst antall dager fri ved død i nær familie. Siden en slik ordning vil være nybrottsarbeid og det ikke er noe fasit på hvordan dette kan implementeres, bør man gå stegvis frem. Antall dager kan settes til rundt ti. Det er i denne perioden sorgen er mest akutt og tyngst. I slike stunder vil det være godt å ha tid med nær familie. Ti dager vil også gjøre at man vil ha noen dager til rådighet etter en begravelse, en tid som ofte er vanskelig, da hverdagslivet er på vei tilbake og tapet synker inn for alvor.

Videre bør ordningen starte med å kun gjelde nær familie, det vil si bortgang av foreldre, barn og søsken. Det vil på lengre sikt kanskje være nødvendig å utvide ordningen eller finne andre innretninger for å ivareta bortgangen av andre kjære, men som en start er nær familie et naturlig sted å begynne. Det er selvsagt andre måter en kan innrette en slik sorgpermisjon på, både med tanke på hvem den skal innbefatte og tidsaspektet, men slik den er beskrevet her, vil etter mitt syn ivareta de fleste av oss.

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

Fleksibel ordning

En slik ordning vil ha få negative konsekvenser. Hvis man har behov for videre hjelp utover en slik permisjon, vil muligheten være fullt til stede, akkurat som i dag. Hvis man ikke har behovet for alle ti dagene, trenger man ikke benytte hver og en. Dermed vil ordningen være mer fleksibelt enn det en sykemelding for eksempel er.

Videre stadfester det bare en gjeldende praksis, og vil ikke tilføre noen ekstra kostnader for staten. Det medfører en mindre arbeidsbyrde på en allerede overarbeidet fastlegeordning, og det vil være med å lette byrden til oss alle når vi er på vårt svakeste. Derfor bør det ikke være vanskelig og utrede og vedta dette.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar