Julen 2023 er død, leve julen!
«The festive season» nådde sitt endelikt med et skikkelig pang, og det var herlig! Men mens vi ennå har den friskt i minne, er det fint, som enhver god organisasjonskonsulent vil skrive under på, å ta en liten debrief. Sånn at vi kan ta lærdom av det som gikk bra, men mest det som gikk dårlig. For å forbedre oss til neste jul, selvfølgelig.
Så legg godviljen til, sett frem saltskålen, og hør meg ut: jeg har tenkt på noen forslag til hvordan vi kan gjøre vår alles favoritthøytid enda bedre. Og om det ikke faller i smak akkurat nå, kan du bare la denne lille evalueringsrapporten ligge litt, akkurat som godt juleøl, og se om det ikke smaker bedre jula 2024.
Julepyntingen
Vi lar oss irritere, med rette, når butikkene setter frem julesortimentet i oktober. Men hvorfor venter mange av oss egentlig med å pynte hus og hjem til 23 desember?
Det er jo desember som er julemåneden, det er uansett ikke noe annet som skjer da. Og vi starter uansett så forsiktig med noen julekalendre, kanskje noen lyslenker på verandaen og en julestjerne i vinduet. Hvorfor ikke heller gå all-in og pynte hele huset fra 1. desember? Så kan man heller pakke alt ned 31. desember.
For det er jo minst like uforståelig: hva i all verden skal vi med julepynt i januar? Det finnes jo ikke julestemning lenger. Dessuten er det noe motstridende med å ha gammel julepynt hengende oppe i det nye året: er det ikke meningen vi skal starte på nytt? Ut med det gamle, inn i det nye året med blanke ark og store vyer. Hvorfor skal vi da omgi oss med et skjelett av et juletre og minner om en tid som er forbi?
Grøt på julaften
Det funker ikke. Alle som har prøvd å få denne tidsklemma til å gå opp, vet dette: på julaften spiser vi en stor, sen frokost og har det altfor travelt gjennom dagen med diverse gjøremål; hår skal vaskes og tørkes, mat skal forberedes, gaver leveres, kanskje en julegudstjeneste skal presses inn der et sted.
Det er bare ikke plass til tradisjonen med å spise grøt midt oppi alt dette. Dessuten ødelegger den måltidsplanen: spiser man julegrøt midt på dagen rekker man ikke å bli skikkelig sulten når middagen kommer på bordet på kvelden. Grøt er godt, og har unektelig sterke juleassosiasjoner knyttet til seg, men den kan helt uproblematisk flyttes til en annen dag i desember.
Og mens vi er i gang: kutt ut marsipangrisen! Det er en kjip premie, og en enda kjipere søtsak.
Les også: Hva skjedde med selskapslivet?
Tomtegløggen
Hva er det med at vi skal drikke den samme, hypersøte, kjedelige drikken hvert år? Den hører naturlig hjemme på barnebordet, men alle over 17 burde vokst fra den.
En mer voksen variant, for den mer raffinerte gane, er den svenske årgangsgløggen Blossa. Hvert år kommer den i ny drakt, med ny oppskrift som har latt seg inspirere av et nytt sted i verden. Den er overhodet ikke barnevennlig på noe vis, men det er det som gjør den så spennende: dette er noe de voksne må få lov til å ha for seg selv! Så kan man se frem til slippet av årets utgave i november måned, og lage et lite rendezvous ut av å smake på årets gløgg.
Og vet du hva som går helt ypperlig med voksengløgg? Pepperkaker med blåmuggost i verdensklasse og en liten dæsj solbærgele. Men gud så godt!
Syv slag som ikke tar deg til syvende himmel
For det første er det altfor mange slag; det blir ikke spist opp, og er en kilde til grufullt matsvinn.
Det tar også altfor lang tid å lage, og er heller en kilde til stress og ekstra rengjøring. Dessuten smaker det ikke noe godt: hvem er det som kaster bort verdifull plass i magen til knusktørre sandkaker og nitriste goro, når man heller kan gosse seg med konfekt, brente mandler, butikkjøpte pepperkaker (som smaker minst like godt som hjemmelagde) og klementiner?
Det eneste som gir disse småkakene relevans i 2023, er at de utgjør et sabla godt quiz-spørsmål. For hvordan var det nå igjen: var pepperkaker og peppernøtter to av de syv slagene?
Spre sammenkomstene utover
Her våger jeg meg på å prøve og innføre et fenomen jeg først møtte i Danmark: innfør nyttårstaffel!
Taffel er et ord med stolt, tysk opphav, og betyr spisebord eller festmåltid. Desember er travel nok som det er, det er ingen grunn til at alle sosiale tilstelninger skal presses inn i denne ene måneden. De som kan flyttes (det kan selvfølgelig ikke alle, jula er jo kjekk på den måten at det er en tid hvor folk som bor spredd fra hverandre endelig prioriterer å samles), bør flyttes til over nyttår.
Arbeidsplasser, vennegjenger, barselgrupper, folk som er fleksible på datoer, bør seriøst vurdere å kjevle høytiden tynnere, som en god pepperkakedeig, og heller invitere på nyttårstaffel i stedet. Ikke nok med at kalenderen blir bittelitt mindre stappet, men det er heller ikke så mange konvensjoner for hva man skal spise, drikke eller gjøre på et nyttårstaffel.
Les også: De villeste, morsomste og mest overraskende historiene fra 2023
Julemiddagen
For la oss være ærlige: har ikke den tradisjonelle julematen begynt å miste litt glansen?
Det har gått inflasjon i ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker, pølser, surkål og rødkål. Enten det er på julebord, i kantinen på jobb, eller ute på restaurant så har vi jo allerede spist den 2-3 ganger før julaften endelig kommer! Mye av magien forsvinner når julemåltidet ikke er noe spesielt som kun spises på én spesiell dag i året. Er det kanskje på tide å endre på julemenyen?
Les også: Avkrefter at woke søringer står bak «haill-dommen»
Juletapas
Og når vi først har åpnet Pandoras eske: er konseptet «julemat» kanskje overmodent for fornyelse?
Jeg kan ikke være den eneste som synes at den tradisjonelle julematen er altfor salt og fet. Man blir utslitt av et slikt måltid, og sitter igjen som en sprekkfull potetsekk – tung, klumpete og holder på å revne i sidene.
Jeg er helt med på at den tradisjonelle maten går særdeles godt til det fantastiske juleølet og årets juleakevitt, som jeg gleder med til å prøvesmake hvert år like mye som alle andre. Men det er mulig å tenke litt nytt også her, uten å gå glipp av de edle dråpene. I tillegg henger ikke den tradisjonelle julematen med i tiden, hvor vi i Norge har rundt 200.000 muslimer, åtte prosent av oss er vegetarianere eller veganere, og 17 prosent av oss ikke drakk en eneste dråpe alkohol det siste året.
Ei venninne av meg kunne fortelle at hun testet ut juletapas for første gang i år. I stedet for en gedigen middag med en tung hovedrett hadde de byttet det ut med en masse småretter i stedet. Et slikt konsept vil ivareta mange av de samme konvensjonene som hører julemiddagen til: det skal være et helt spesielt måltid, det skal være forseggjort og ta tid å forberede, det skal stå mye mat på bordet, og det skal være noe alle kan se frem til.
I tillegg til at det bringer julemiddagen inn i det 21. århundre, med fullverdige veganske og grisefrie alternativ. Og med lettere retter på menyen åpner det for å sette frem lettere drikker som matcher maten, hvor det er betydelig flere alkoholfrie alternativ å velge fra. Vi er i Norge velsignet med de mest fantastiske siderprodusenter, som kommer både med og uten alkohol. Så det er ingen skam å ty til alkoholfri drikke når den kommer i lekre champagne-flasker, er norskprodusert og smaker av verdensklasse.
For én ting skal være sikkert: det er ikke det samme å bli henvist til å spise seg mett på potet og rosenkål og drikke brus, dersom man ikke ønsker å spise kjøtt eller drikke alkohol. Med masse småretter på bordet, alt fra hummus og muhammara til soyamarinert ribbe og pinnekjøtt med pepperglaze, vil det være noe for enhver smak, livsstilsvalg og religiøse kostholdshensyn. Dette er mangfold og toleranse i praksis i det 21. århundre!
Og mens vi er i gang: hvorfor ikke prøve noe nytt til nyttårsaften? Gjennomsnittsnordmannen spiser 0,2 østers i løpet av et år. Det er så lite at vi må importere østersene våre fra Frankrike og Canada (!) fordi markedet er så dårlig for norske østerssankere. Samtidig bugner kysten vår av denne lille perlen av et bløtdyr (i hvert fall opp til Trøndelag), så dette går under kategorien lokalmat for svært mange av oss.
Med en deilig østerssaus, enten det er tabasco og sitronsaft, mignonette, eller sweet chili-saus, kan du diske opp med en forrett som både ser eksotisk og elegant ut, og smaker pirrende forfriskende. Dessuten holder stillehavsøstersen på å utkonkurrere den lokale flatøstersen i Norge, og som den invasive arten den er, er vi tjent med å holde bestanden nede. Så ta en for laget, og ta en i nebbet. For konge og fedreland!
For vår del kan jeg i alle fall si at til neste år blir det andre boller. Vi gønner på med juletapas, nyttårstaffel, gløggsmaking, alkoholfri sider, null julebakst og butikkjøpte pepperkaker med blåmuggost. Erfaringene vi har gjort oss dette året, overlater ingenting til fantasien – jula må fornyes!
Godt nytt år!
