I 2023 og starten av 2024 er uvanlig mange blitt drept i Norge. Flere av disse er kvinner drept av menn de tidligere har hatt et intimt forhold til. Det har ført til et folkekrav om mer bruk av omvendt voldsalarm.
Omvendt voldsalarm har vært i bruk siden 2013, men ikke nok. Kort forklart innebærer omvendt voldsalarm at det er stalkeren eller overgriperen som skal bære fotlenken som varsler politiet når han (det er nesten alltid en hann) nærmer seg offeret. I forhold til bruk av tradisjonell voldsalarm kan man både spare tid og stress for den sårbare parten.
Det er gjerningsmannen som bør bære byrden av å merkes av en voldsalarmen, som minner bæreren om at de overvåkes av politiet. Offeret bør ikke få den byrden i tillegg til byrden av trakasseringen.
Siden bruk av omvendt voldsalarm ble innført, har påtalemyndigheten bedt om omvendt voldsalarm i 232 saker. Det er blitt innvilget i bare 105 av dem. Det tallet må opp.
I fjor vedtok imidlertid Stortinget en lovendring som skal føre til økt bruk av omvendt voldsalarm. Den skal la påtalemyndigheten selv ilegge omvendt voldsalarm uten å gå via retten. Lovendringen trer ikke i kraft før 1. juli i år, men på spørsmål fra NRK har Politidirektoratet sagt at de er positive til at denne hasteinnføres.
Det er bra. Det er nemlig liten grunn til å vente med en lovendring som kan redde liv. Det er imidlertid også viktig at brudd på besøksforbud får konsekvenser. Ellers er voldsalarm, omvendt eller ikke, lite verdt. Dessverre er det ikke alltid slik i dag.
Les også: Det er noe alvorlig galt med den norske rettsstaten
Vold man kan forutse
Torsdag 11. januar skriver Aftenposten at 250 personer har brutt besøksforbud minst 10 ganger, og at de verste er anmeldt til sammen nesten 4.000 ganger.
De siste fem årene er det totalt snakk om 5.372 personer som må ilegges kontakt- og besøksforbud. Mange av disse gir blanke i at staten ber dem holde seg unna. Dessverre kommer de også ofte unna med å bryte forbudet. Flere ganger ender anmeldelser kun med påtaleunnlatelse, at det ikke tas ut tiltale. Ved flere brudd kan det ende med bot på noen tusen kroner. Dette svir ikke nok.
Det er neppe realistisk å innføre fotlenker som utløser elektrosjokk ved bevegelse i visse soner. Men hva med ubetinget fengsel i en måned eller bot på 1–2 månedslønner for å gjentatte ganger bryte et besøksforbud? Det ville vært på sin plass, all den tid kvinnene som utsettes for disse mennene, ofte må leve i konstant frykt, noe som er utmattende og uverdig. Det fratar disse kvinnene muligheten til å leve fritt.
Dessuten viser forskning at stalking er en sterk predikator for fremtidig vold mot kvinner. Vi kan ikke la disse mennene holde på helt til katastrofen inntreffer.
Rahavy Varatharajan (30) som ble funnet skutt og drept i en bil i Elverum, hadde flere ganger bedt om voldsalarm og omvendt voldsalarm, uten å få det. Selv om gjerningsmannen hadde brutt besøksforbudet minst ti ganger og til og med satt sporing på kvinnens bil flere ganger, mente ikke politiet at voldspotensialet var stort nok. Utrolig.
Kvinnen som ble drept i Øygarden, hadde fått voldsalarm mot siktede, uten at det hjalp.
Les også: Evnukk er blitt et eget kjønn. Det er en stor utfordring for legeetikken
Gjør mer, politikere
NRK skriver at hjelpelinjen Volds- og overgrepslinjen forteller om en dobling i meldinger siden nyttår. I samme periode har minst fire kvinner blitt drept. De siktede er menn som sto dem nær.
Aftenposten viser til et eksempel der en mann som hadde brutt besøksforbudet ti ganger og truet ekskona på meldinger, først ble fengslet etter at han møtte opp på døra og drapstruet henne med våpen.
Det er for sent. I artikkelen uttaler Olaug Bollestad, leder i Kristelig Folkeparti: «Jeg blir skikkelig sint, overrasket og skuffet over at politiet ikke prioriterer dette. Jeg er skikkelig lei meg på vegne av norske kvinner spesielt, som lever under dette.»
Det er lett å stille seg bak uttalelsen. Det burde også være lett å gjøre mer for å beskytte norske kvinner.
