I en tid hvor globalisering og utvikling former hverdagen, står den kulturelle infrastrukturen som en bauta for nasjonal identitet og samfunnsmessig vekst.
Likevel synes investeringer og prioriteringer innen dette feltet å halte etter. Stadig kuttes det både nasjonalt og regionalt i kulturutdanninger, kulturforskning og generelle midler til kulturtilbud.
Hvorfor skjer dette når kultur er så essensielt for samfunnets utvikling? Er det ikke på tide at Norge tar et mer aktivt grep om sin kulturelle infrastruktur – ikke bare for å bevare, men også for å utvikle og berike det som gjør oss unike som nasjon?
Fra nasjonsbygger til nedskjæringsfavoritt
Historisk sett har Norge vært en forkjemper for å støtte kultur, i annerkjennelse av den sentrale rollen den har i samfunnsbygging og nasjonal identitet.
På 1800-tallet ble musikkfaget i skolen rangert over både skriving og regning. Det hører med at det riktignok hadde fokus på religion. Gode eksempler ser vi også på andre plan, i nasjonsbyggingen etter krigen. Dette landskapet ser imidlertid annerledes ut i dag – på godt og vondt (men mest på vondt).
Dette skiftet reiser spørsmål om hvor vi nå står i relasjon til våre historiske verdier og forpliktelser for kulturen og nasjonen vi skal ta vare på.
Konsekvensene av den reduserte støtten til kultur i Norge blir tydelig gjennom flere utviklinger. Et fremtredende eksempel er nedleggelser av og kutt i kunst- og musikkutdanninger – en beslutning som ikke bare fratar fagmiljøet nødvendige ressurser, men også svekker landets fremtidige kulturelle landskap. Videre ser vi at lokale kulturhus, kulturskoler og biblioteker står overfor budsjettkutt, noe som begrenser tilgjengeligheten for bredere deler av befolkningen.
Disse nedskjæringene er ikke bare tall på et papir; de er reelle tilbakeslag for kulturell utvikling og mangfold i samfunnet.
Les også: – Dette vil rasere arbeidsmarkedet for kunstnere
Mer enn lørdagsunderholdning
Kulturens rolle strekker seg langt utover ren underholdning og estetisk nytelse. Den går hånd i hånd med økte demokratiske holdninger og sosial integrering på tvers av sosioøkonomiske bakgrunner. De som deltar i kulturelle aktiviteter, er mer tilbøyelige til å stemme i valg og engasjere seg aktivt i samfunnet, noe som videre forsterker deres følelse av tilhørighet.
Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet, påpeker viktigheten av kultur i samfunnsutviklingen. Ikke bare er kultursektoren en betydelig økonomisk aktør med en omsetning på over 33 milliarder kroner og arbeidssektor for over 90.000 personer i Norge, men den spiller også en avgjørende rolle for å styrke demokratiske prosesser og aktiv samfunnsdeltakelse.
Ikke tilgjengelig for alle
I tråd med bærekraftsmålene er tiden nå inne for å anerkjenne kultur som en del av samfunnets kritiske infrastruktur.
Dette innebærer å tilpasse finansieringsordninger slik at de inkluderer et bredere spekter av grupper og sikrer tilgjengelighet for alle. I dag er det nemlig slik at ikke alle får ta del i kulturen vi har i Norge.
Blant annet viser en rapport fra Kulturdirektoratet at flertallet av kunstnere med nedsatt funksjonsevne opplever lave og spredte forventninger, lite handlingsrom, fysiske barrierer, tøffe arbeidsvilkår og trang økonomi. Sentralt stod også manglende tilgang på høyere kunstfaglig utdanning samt manglende samarbeid mellom kunstner- og velferdsfinansiering. Mange får også applaus for at de i det hele tatt driver med kunst – ikke for kunsten i seg selv.
Utfordringene med å opprettholde kulturaktivitet i distriktsområdene er også et tydelig eksempel på svekkelsen av vår kulturelle infrastruktur, med manglende tilgang på fagmiljøer. Uten nødvendig veiledning og samling mister mange samfunn muligheten til å dyrke og konsumere kulturopplevelser.
Musikk er ikke bare et sett med regler, slik det er i sporten – det er en form for sosial interaksjon som må læres og oppleves sammen med andre. Akkurat som et barn lærer å snakke ved å samhandle med dem rundt seg, utvikler en musiker sine ferdigheter gjennom samspill og musisering.
Les også: Jakten på det skjulte mørket i black metal
Mot en harmonisk fremtid
Historien har vist oss verdien av å investere i kultur, ikke bare som et middel for nasjonsbygging, men også som en grunnstein for et samfunn preget av mangfold, kreativitet og demokratisk deltakelse.
I lys av de nedskjæringene vi nå ser, er det på tide å spørre oss selv hvilken fremtid vi ønsker for Norge. Det er på høy tid at vi gjenoppdager og gjenoppliver vårt engasjement for kultur. Vi må samle oss for å styrke vår kulturelle infrastruktur – ikke bare for dagens innbyggere, men også for fremtidige generasjoner.
Dette er en investering ikke bare i kunst og kultur, men i selve hjertet og sjelen av det norske samfunnet.
