Kvinner styrer og dominerer kultursektoren. Hva så?

Det er grunn til å tro at kvinnedominansen i kulturlivet får en selvforsterkende effekt, skriver kunsthistoriker Leif Osvold. Bildet viser Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (AP) som deler ut pris til Ingvild Næss i Schibsted for årets kvinnelige medieleder. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
Det er grunn til å tro at kvinnedominansen i kulturlivet får en selvforsterkende effekt, skriver kunsthistoriker Leif Osvold. Bildet viser Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (AP) som deler ut pris til Ingvild Næss i Schibsted for årets kvinnelige medieleder. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
Kvinner holder kulturlivet i gang, både i bredden og i toppen. Det fører ikke til krav om likestilling, slik som i næringslivet, skriver Leif Osvold.
Om skribenten
Leif Osvold er utdannet kunsthistoriker.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kvinner dominerer i kulturlivet.

De som er interessert i kulturstoff – hvordan det skapes, omtales og styres – har sikkert lagt merke til at det er kvinner som dominerer det meste av kultursektoren, både statlig og privat.

Det er kvinner som er øverste leder i disse bedriftene, organisasjonene og institusjonene: Kulturdirektoratet, Kulturdepartementet, NRK, Schibsted, Forleggerforeningen, Redaktørforeningen, Medietilsynet, Presseforbundet, Bokhandlerforeningen, Riksantikvaren, Den Norske Opera og ballett, Kulturhistorisk museum, Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad kunstsenter, Cappelen damm, Norske billedkunstnere, Arkitektforbundet, Aftenposten, Klassekampen, Stavanger aftenblad, Adresseavisen, Morgenbladet, Mediebedriftenes landsforening, Kunstnernes hus, Språkrådet, Litteraturhuset, Dramatikerforbundet, Bibliotekforeningen, Norsk filminstitutt, Idrettsforbundet, Fotballforbundet, Institutt for journalistikk og mediefag, Unge kunstneres samfund, Norsk folkemuseum, Arkitektur- og designhøyskolen, Norges musikkhøgskole.

I mange av disse er det også en kvinne som er styreleder. I både Kulturdirektoratet og Kulturdepartementet er det ansatt dobbelt så mange kvinner som menn. Det samme gjelder i de store forlagene. Majoriteten av studenter på journalisthøyskolene er kvinner. På universitetene er det dobbelt så mange kvinner som menn som studerer humaniora og samfunnsfag. Men hva så?

Les også: Teaterbransjen har long covid. Er kunstformen i ferd med å dø ut?

Annonse

Utredning på sin plass

Mange som leser dette, vil trekke på skuldrene og si at kjønn ikke betyr noe i denne sammenheng. Andre vil si at det er på tide at kvinnene overtar og styrer, og noen få vil mene at det er et problem eller utfordring. Uansett er det en kjensgjerning at kvinner og menn agerer og reagerer ulikt på mange områder, og at de har ulike preferanser og gemytt. Biologiske forhold har betydning for hvordan vi oppfatter synsinntrykk, hvordan vi føler og kommuniserer, hvordan vi tenker og lærer, og hvordan vi omgås det motsatte kjønn.

Hvordan feminine egenskaper og særtrekk påvirker og styrer den kvinnedominerte kultursektoren i Norge, bør analyseres. Om menn hadde innehatt alle de posisjonene nevnt ovenfor, og vært i flertall der kvinner nå dominerer, så hadde utvilsomt kultursektoren sett annerledes ut. De som eventuelt skal utrede dette, vil høyst sannsynlig være kvinner, fordi det er de som steller med slikt fra samfunnsfagene.

Vi kan også konstatere at det er kvinner som holder kulturlivet i gang i Norge. Det er et overveldende flertall av kvinner blant de som leser og kjøper bøker, blant teatergjengerne og de som går på kunstutstillinger. Kvinner dominerer publikummet på kino, musikaler, litteraturhus, foredrag og lokale kulturbegivenheter. Da er selvsagt spørsmålet: innretter forlag, teatre og andre kulturtilbydere seg etter dette, altså at det er kvinner som er målgruppen i både produksjon og markedsføring? Dette vet vi ingenting om, så da må vi igjen ty til de utredningskåte kvinnelige sosiologene.

Les også: En seier for den frie humoren

Menn vil styre unna

En undersøkelse gjengitt i Subjekt avslører at 90 prosent av kunsten i norske museer og samlinger er laget av menn. Ingen kvinnedominans der akkurat. Kanskje er det dette misforholdet som har ført til at blant nye kjøp til Nasjonalmuseets billedkunstsamling det siste året er 78 prosent av kunsten skapt av kvinner? I innkjøpskomiteen sitter et panel bestående av 100 prosent kvinner. Hevnen er søt!

Hvordan kjønnsfordelingen er på området utøvende kunst, vet jeg ikke. Men det er jo et velkjent fenomen at kvinner favoriserer kvinner.

En slags the women strike back kan vi vel også kalle denne kvinnedominansen, når vi vet hvor mannsdominert næringslivet er i toppen. At dette ikke skyldes noe «glasstak» eller bevisst diskriminering, men kvinnenes egne valg, er visst et tabubelagt emne. Men det evige maset fra kvinner om likestilling i toppen av næringslivet har ingen omvendt gjenklang i kulturlivet. Ropet på likestilling er også fraværende fra menns side her.

Det kan skyldes at: 1) menn bryr seg ikke om disse stillingene, av flere grunner, eller: 2) menn har dårlig samvittighet etter århundrer med dominans.

Det er grunn til å tro at den kvinnedominansen som her er beskrevet på kulturområdet, får en selvforsterkende effekt, ved at menn holder seg unna disse jobbene og tillitsvervene: «Dette er noe kvinnene får stelle med». Da vil denne dominansen bare øke.
Denne effekten ser vi også i andre yrker og utdannelser, som leger, jurister, politiet, prester, samfunnsvitere, psykologer, sykepleiere og lærere. Når unge menn vet at disse studiene og yrkene domineres av kvinner, vil de holde seg unna. Menn flest vil bruke sin maskulinitet i andre yrker.

Her ligger et digert område ledig for forskning; utført av kvinner!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar