Irene Kinunda Afriyie var 16 år da hun ankom Askøy utenfor Bergen som foreldreløs flyktning fra Kongo.
I dag, 17 år senere, er hun prisvinnende samfunnsdebattant, fast gjestekommentator i Bergens Tidende, forfatterdebutant og har akkurat skrevet sin første kommentar i Subjekt.
Engasjementet hennes strekker seg imidlertid lengre enn det skrevne ord; som viktig profil i mangfoldskonseptet «Fargespill», sanger og musiker, og ikke minst som solist på nobelpriskonserten i 2018.
– Du bruker stemmen din mye. Hva er det viktig for deg å få sagt?
– Jeg tror mye handler om at jeg kommer fra en glemt krig. Det driver meg. Jeg får lyst til å fortelle hva som skjer, hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg er her. Men først og fremst fordi jeg har lyst til å påvirke positivt i samfunnet vi lever i, sier Afriyie.
Hun legger til:
– Jeg kommer også fra et kontinent som er ensidig fremstilt. Afrika blir ofte omtalt i forbindelse med krig og katastrofer, det er et kjempeproblem.
Les også: Hvorfor skrive om kultur i en verden i krise?
Kunst som universelt språk
I sin første kommentar i Subjekt adresserer Afriyie tiden vi lever i; av krig, konflikter og klimakrise, og stiller spørsmålet: «Hvorfor skrive om kultur i en verden i krise?»
Svaret gir hun selv.
– Vi lever i en tid hvor forståelse og toleranse er sårt tiltrengt – her kan kunsten spille en nøkkelrolle, sier Afriyie, og slår fast:
– Kunst er absolutt det sterkeste kommunikasjonsmiddelet på tvers av språk og kulturer, et universelt språk som kan bygge broer mellom samfunn.
Hun gir et selvopplevd eksempel gjennom en av de mest suksessrike og innflytelsesrike reggae-artistene fra Sør-Afrika, Lucky Dube. Han mestret kunsten å nå ut langt utover landegrensene med musikken.
– Han nådde hele verden, til og med min lille landsby der svært få snakket engelsk. Han hadde et budskap som, for meg, oppfordrer til selvstendighet og masse kjærlighet, forteller Afriyie.
– Erfaringer med krig har gjort meg sterk
En verden som ser ut til å gå i oppløsning er ikke nytt for Afriyie, som selv har opplevd og flyktet fra krig som barn. Hvordan erfaringen har påvirket henne, er imidlertid ikke lett å si siden hun «lever fint og fungerer».
– Det har gjort meg sterk. At jeg har vært på flukt gjør kanskje at jeg har lettere for å tilpasse meg og kan takle endringer bra. Når det er sagt, er det vanskelig å si om jeg hadde vært slik hadde det ikke vært for mine erfaringer med krigen.
Oppveksten inneholdt imidlertid også mye kunst og kultur, noe hun fortsatt interesserer seg for og er omgitt av.
– Det er kanskje å være høy på seg selv, men jeg ser på meg selv som et kulturmenneske, sier hun.
Om Afriyie brenner for kunsten, gjør hun det samme for fred. Ironisk nok, som hun sier. Og i økende grad: bistand.
Når hun hører snakk om hvor mye penger vi skal bevilge Forsvaret, tenker hun alltid «men hvor mye bruker vi på fred?».
Tanken bunner i at dersom vi hadde brukt like mye på fred, hadde vi kanskje ikke trengt å forsvare oss.
– Jeg har interessert meg veldig mye for bistand den siste tiden, jeg tror virkelig vi har potensial til å påvirke eller hjelpe. En god start for min del hadde vært å stoppe stakkarsliggjøring av afrikanere og kontinentet, forteller Afriyie.
Les også: Designer-binders til 4.500 kroner får nettet til å koke
Klarer å ignorere irritasjon
Det som knytter Afriyies engasjement sammen, er en sterk formidling. Det ble hun også anerkjent for i fjor, da hun fikk den høythengende Sjur Holsens minnepris nettopp for sitt formidlingsarbeid.
I juryens begrunnelse het det:
«Hennes stil er nyansert og konfliktdempende, men alltid klar. Hun er raus og uhøytidelig, selv når emnet er vanskelig, vondt og kontroversielt.»
Konfliktdempende kan bekreftes. På spørsmål om hva som gjør Afriyie forbannet, svarer hun:
– Jeg er veldig sjelden sint. Hvis jeg kjenner at noe begynner å irritere meg, klarer jeg faktisk å ignorere det. «Jeg gidder ikke, I´m out.». Jeg finner alltid noe positivt å fokusere på.
Så hva kan vi forvente at Afriyie formidler som spaltist i Subjekt? Svaret kommer kontant.
– Masse politikk og kjærlighet, akkurat som Lucky Dube.