For nesten ti år siden bestemte et enstemmig Storting at regjeringen skulle etablere en offentlig oversikt over eiere av aksjeselskaper i Norge.
Fjorårets politiske habilitetssaker med aksjer involvert har igjen satt temaet på dagsorden. Flere spør nå hvor det er blitt av oversikten som skulle leveres i 2015. For skulle det ikke bare mangle at folk flest vet hvem som eier selskapene i Norge?
Tydeligvis ikke. For ingen av regjeringene som har styrt landet siden vedtaket i 2014, har gjennomført oppdraget med å lage et aksjonærregister.
Nå lover næringsminister Jan Christian Vestre (AP) at han innen 1. januar 2025 «vil gjøre det enklere å finne informasjon om hvem som eier aksjer i norske selskaper». Det er vel og bra, men det er noen skjær i sjøen.
Finansdepartementet vil nemlig ikke at registeret skal være åpent for allmennheten. Det er kritikkverdig nok i seg selv, men det sier noe dypere om holdningene til byråkratene som styrer statens finanser. For de vil nemlig samtidig at allmenheten skal tilby staten fullstendig åpenhet om egne finanser.
Makten må granskes
I fjor høst la Finansdepartementet frem et nytt forslag: Skatteetaten skal få direkte tilgang til bankkontoene dine.
Det nye forslaget vil gi Skatteetaten mulighet til å enkelt sjekke hva du har brukt penger på (i ti år tilbake i tid), hvor du har oppholdt deg og hvor mye penger du har på ulike kontoer.
I dag kan de få slik tilgang ved å spørre banken, som må kontrollere hver enkelt forespørsel. Uten slik kontroll vil garantert statens snoking i folks privatøkonomi øke betraktelig. Justisdepartementets Lovavdeling har slått fast at det vil være et brudd på Grunnloven og menneskerettighetenes rett til privatliv å la politiet få en lignende tilgang. Så hvorfor skal noe annet gjelde for Skatteetaten?
Flere ledende jurister har reagert på forslaget. Med god grunn! Før handlet vi med kontanter og alle tok økonomisk privatliv for gitt. Lite sier så mye om oss som hva vi bruker penger på, og derfor er dette en viktig sak for personvernet.
Denne saken er ikke direkte koblet til oversikten over eierne av selskaper i Norge, men de to sakene sier noe om hva makthaverne tenker at vanlige folk skal finne seg i, og hvem som skal få lov til å følge med på hvem.
Bedriftseiere representerer ofte mektige interesser, noe som taler for åpenhet og et kritisk søkelys fra allmennheten. Ikke minst fordi vi vet at mange viktige bygninger i Norge eies av anonyme i skatteparadis, og stadig mer infrastruktur og næring eies av kommuniststaten Kina. Dette handler altså også om nasjonal sikkerhet.
«Både Økokrim og Skatteforsk ved universitet NMBU er i prinsippet for at enhver skal kunne vite hvem som er reelle eiere,» skriver Dagens næringsliv. Økokrim mener nemlig at «større åpenhet rundt juridiske personers reelle rettighetshavere er et viktig tiltak for å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet».
Men det er tvilsomt om full åpenhet lar seg gjøre, mener Finansdepartementet selv.
Les også: Advarselen fra Argentinas nye president er verdt å lytte til
Borgerjournalister bør anerkjennes
En avgjørelse i EU-domstolen fra november 2022 slår fast at et direktiv som pålegger EU-land å tillate full åpenhet om eierskap, er ugyldig. Hvilken konsekvens dette får for EU-land og Norge i fremtiden, er uviss.
Norsk presseforbund, en paraplyorganisasjon for frie redaktørstyrte medier, skriver i sitt høringssvar at: «Vårt hovedsynspunkt er at Norge bør etablere et åpent tilgjengelig register over reelle rettighetshavere for alle, og at EU-dommen ikke hindrer dette.» De minner om dessuten at Norge hevder å være et foregangsland på åpenhet. Da må vi også vise lederskap.
At Norsk presseforbund er positive, sender et viktig signal. Fordi staten diskuterer nå om et aksjonærregister kun skal være åpent for dem med «legitim interesse» – et begrep også EU-domstolen bruker. Blant disse nevnes mediene. Dermed kunne Norsk presseforbund lent seg fornøyd tilbake og støttet opp om mest mulig monopol på informasjon til seg og sine. Men nei, de argumenter heller for full åpenhet for alle.
Det støtter vi helhjertet. Og det tror vi de fleste nordmenn også gjør, særlig dersom de tenker over de siste ukenes, og årenes politiske skandaler. Flere og flere saker avsløres nemlig av «borgerjournalister» på sosiale medier.
Nylig avslørte student Kristoffer Rytterager, under aliaset «OsloStudenten» på X, forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borchs (SP), plagiat, og anonyme brukere på Reddit avdekket ytterligere tilfeller av plagiat i helseminister Ingvild Kjerkols (AP) masteroppgave. Lignede tilfeller har man sett i andre land, som da en anonym borger i USA fikk frem bevisene på plagiat som felte Harvard-rektor Claudine Gay. De siste årene har anonyme brukere på X gransket norsk politi, og avslørt økonomiske overtramp og inhabilitet i Norsk narkotikapolitiforening.
Les også: Endringen av smittevernloven er symptomatisk for demokratisk forfall i Norge
Åpenhet og privatliv
En god grunn til å ikke kun gi statens ledende byråkrater og mediene tilgang til et aksjonærregister, er at disse institusjonene selv kan ha habilitetsutfordringer. Dessuten består de gjerne av en homogen gruppe mennesker, som oftere enn de selv liker, tenker ganske likt om ting. Det er sunt å la utfordrere ta plass på banen.
Norsk presseforbund og Økokrim argumenterer godt for åpenhet. Finansdepartementet bør ikke la seg stoppe av hypotetiske EU-regler i fremtiden. Norge er ikke engang medlem av EU.
Norske politikere bør vise vei, og tillate åpenhet om eierskap og privatliv for privatpersoner.
