Færre opplever mestring og mening på skolen. Det er ikke så rart

Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix.)
Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix.)
Lærere har for dårlig kompetanse på klasseledelse, og timeplanen i grunnskolen gir for lite frihet, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Elevundersøkelsen viser dystre resultater.

Årets elevundersøkelse ble nylig offentliggjort. Flere elever opplever mobbing og motivasjonen blant elevene har gått ned.

Elevundersøkelsen burde være en blodrød advarsel på hvilken retning skolesystemet går. For synkende motivasjon og kjedsomhet på skolen kan føre til frafall.

Det er derimot ikke rart elevene kjeder seg, når skoleundervisningen altfor ofte mangler mål, mestring og mening.

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

Annonse

Klasseledelse viktigere enn noen gang

Skjermene har inntatt klasserommene, og med bare få tastetrykk kan elever se på underholdning fra skolestart til skoleslutt. Derfor stilles det høyere krav til disiplinerte elever.

Og det stilles høyere krav til at lærernes undervisning skal gi både mening og mestring. Mens enkelte lærere har egenskapene til å engasjere elevene, kan andre lærere få elevene til å grue seg til timene sine.

Vi trenger, mer enn noen gang, lærere som kan inspirere, være trygge og tydelige rollemodeller og som får elevene til å glede seg til timen. Disse egenskapene handler om klasseledelse, noe enkelte lærere mangler. Det gjør det heller ikke noe lettere at dagens lærerutdanning mangler tilstrekkelig med studiepoeng innen klasseledelse, pedagogikk og relasjonsbygging. Pedagogikk og elevkunnskap utgjør 30 studiepoeng, altså ett av åtte semester i grunnskolelærerutdanningen.

Det hjelper lite med lærere som er flinke i faget sitt, men elendige på å lære det bort.

Les også: Fjerner pride-symbol fra skolesekkene

Grunnskolen bør lære av videregående

Samtidig som trivselen på grunnskolen (altså barne- og ungdomsskolen) stuper, ser man at stadig flere trives på videregående skole.

Det fører igjen til at flere fullfører. Hva er det videregående skole gjør, som barne- og ungdomsskolen kan lære av? Svaret kan ligge i at videregåendeelever selv velger fag og linjer som de selv er interessert i.Vi tvinger ikke voksne til å velge en jobb de misliker. Hvorfor tvinger vi da ungdommer på ungdomsskolen til å måtte velge basisfag, med minimalt av valgmuligheter?

Ved å gi ungdomsskoleelever flere timer med valgfag kan de bli bedre kjent med seg selv og sine styrker. Flere valgfagstimer kan dessuten få unge til å lære nye ferdigheter innen IT, markedsføring, realfag eller kreative fag.

Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen. Vi er nødt til å gi unge mål, mening og mestring ved å øke valgfagsmulighetene.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran