Barna går på skole for å lære. Lære å tenke selv.
De går på skolen så de utdannes som mennesker, og så de lærer ferdigheter de trenger for å lykkes i livet. Det innebærer å analysere, reflektere og utføre oppgaver.
Da er det problematisk at Osloskolen gir småbarn – helt ned til syvårsalderen – nettbrett med ChatGTP, altså kunstig intelligens (KI).
ChatGTP gir svar på spørsmål – du kan spørre om alt mulig. Men hva er konsekvensene av at ChatGTP kan besvare alle ens spørsmål?
Resultatet er at man slipper å tenke eller lese selv. Det er altså en metode for å få tak i informasjon uten å måtte lese eller tenke selv – Google på steroider.
ChatGTP har alle svar – og er en enkel løsning.
Les også: Det haster å forbedre vår menneskelige intelligens
To revolusjoner
Kunstig intelligens kan forstås som analog med den industrielle revolusjonen i en jordbrukssammenheng.
Den industrielle revolusjonen gjorde at man kunne erstatte en rekke former for fysisk arbeid med mekanisk arbeid. Traktoren overtar for menneskets muskler.
Slik kan våre kropper arbeide mindre – noe som for øvrig er behagelig siden jordbruksarbeid i de gode gamle dager var tungt og krevende. Slik åpner den industrielle revolusjonen for at våre kropper kunne brukes mindre, og våre hoder mer.
Men den digitale revolusjonen vi nå opplever, fører til at vi kan bruke våre hoder mindre. Kunstig intelligens kan besvare spørsmålene for oss. Dette tillater oss å legge hjernene våre til siden.
Hjernen er ikke lenger nødvendig – den kunstige intelligensen kan besvare spørsmålene på våre vegne. Det er vanskelig å forestille seg at dette er positivt: om hverken kropp eller hjerne brukes, hva bruker da mennesket? Men enda mer alvorlig: hva innebære dette i skolen?
Skolen er ment for å forberede barna på en kompleks hverdag hvor de må være i stand til å tenke selv. Vårt samfunn har blitt et kunnskapssamfunn – et informasjonssamfunn.
Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen
Å tenke eller ikke tenke, det er spørsmålet
For å utdanne elever så de er i stand til å fylle roller i informasjonssamfunnet, må elevene først lære å tenke.
Det avhenger av at de får oppgaver og verktøy som stimulerer dem til å tenke. Men via KI får elevene snarveier, som gir dem tilgang på allerede prosessert informasjon. Den kunstige intelligens tenker, så elevene slipper å tenke selv.
Begrunnelsen fra Osloskolen er: «Utfordringen vår har vært at så å si alle elever allerede har gratis tilgang via sin smarttelefon. Da måtte vi spørre oss: Skal vi late som om dette ikke finnes og starte en forbudslinje? I så fall ville vi ikke satt elevene i stand til å forstå de verktøyene de kommer til å bruke i fremtiden.»
Siden elevene uansett har potensiell tilgang på midlene, er det nyttigste å overgi seg, altså.
På tide å tenke nytt
Digitale hjelpemidler kan være nyttige, men læringen må primært orienteres rundt utdannelse. KI, som et instrument, kan forenkle noen arbeidsoppgaver. Det er et nyttig verktøy i noen sammenhenger.
Men KI overtar her det kognitive arbeidet for elevene. Den kunstige intelligensen erstatter menneskets intelligens. Gjennom å innføre KI endrer skolen funksjon fra utdannelse til å lære elevene enkle utveier.
Som sosiolog Kjetil Rolness skriver på Facebook: Elevene får KI «[f]ør de har lært å skrive. Eller bruke en saks».
Dette fungerer åpenbart ikke. Skolen må tilpasse seg KI gjennom å returnere til mer «primitive» former for skolearbeid, med mer håndskriving og mindre bruk av digitale verktøy. Slik vil elevene få utbytte av utdanningen, og vi som et samfunn vil lære opp elever som får de kognitive evnene de trenger for å lykkes i et komplekst informasjonssamfunn. Det er slik skolen kan tilrettelegge for elevenes intellektuelle vekst.
Alternativet er at utdannelsen blir en farse, hvor barna lærer å bruke KI, men ikke lærer å anvende sitt intellekt til arbeidet som kreves.
Da blir veien mot inkompetanse, maktesløshet, arbeidsløshet og Nav kort for elever som ikke får utdannelsen de har krav på.
