Kultur kan ikke være et privilegium for voksne med etablerte jobber

Politikken (her representert ved kulturminister Lubna Jaffery og statsminister Jonas Gahr Støre (AP)) kan tilrettelegge for at flere får smaken av kunsten og kulturen, skriver Fredrik Sørlie i Tankesmien Agenda. (Foto: Geir Olsen/NTB.)
Politikken (her representert ved kulturminister Lubna Jaffery og statsminister Jonas Gahr Støre (AP)) kan tilrettelegge for at flere får smaken av kunsten og kulturen, skriver Fredrik Sørlie i Tankesmien Agenda. (Foto: Geir Olsen/NTB.)
Kunsten og litteraturen er blitt mer utilgjengelig som følge av dyrtiden. Bør staten i enda større grad bidra til spleiselaget, spør Fredrik Sørlie.
Om skribenten
Fredrik Sørlie er kommunikasjonsrådgiver i Tankesmien Agenda.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Stadig flere oppgir at de synes kulturlivet er for dyrt.

Kunsten og kulturen fyller livene våre med innhold og binder oss sammen.

Kulturen vedlikeholder ytringsfriheten, og styrker demokratiet. Den provoserer, informerer, skaper glede og driver samfunnet videre.

Og aller viktigst er det at den er fri. Men bør vi legge til at kunsten og kulturen også ekskluderer?

Ifølge en undersøkelse fra NRK i fjor bruker 44 prosent av befolkningen kulturtilbud mindre hyppig enn før. Påstandene «Det er blitt så dyrt» og «Endret økonomisk situasjon», er begrunnelser som brukes av henholdsvis 23 og 12 prosent.

Annonse

Med andre ord må vi vokte oss vel for at kunsten og kulturen ikke blir et privilegium, som kun tilfaller de med god økonomi. Dette er særlig viktig i dyrtid.

Les også: Dette er de nye utvalgsmedlemmene i Kulturrådet

Politiske muligheter

Når folk opplever at strømregningene øker, maten blir dyrere og det blir mer krevende å betale husleie eller huslån, så er det forståelig at vi som privatpersoner må gjøre endringer.

Det samme gjelder naturligvis for kulturinstitusjonene. Men må det bety at kunst- og kultur skal bli et eksklusivt gode for de få? Ikke nødvendigvis.

Det er politisk mulig å styrke institusjonenes økonomi gjennom økte rammetilskudd, og bedre søknadsbaserte ordninger for både store kunstinstitusjoner og mindre kunstnerkollektiver.

I tillegg kan det tilrettelegges for at institusjonene kan tenke nytt når det kommer til aktivitet, eller kan digitalisere noen av tjenestene.

Les også: I 2018 ble damene bedt om å skjerpe seg. Nå dominerer de

Kulturen skal være demokratibyggende

Politikken kan også tilrettelegge for at flere får smaken av kunsten og kulturen, og at den demografiske representasjonen blir bedre.

Kulturen, kunsten og litteraturen kan ikke bare være forbeholdt voksne mennesker med etablerte jobber. Derfor må det etterstrebes flere tiltak for å rekruttere ulike grupper – de unge, så vel som pensjonistene – inn på de kulturelle arenaene.

For eksempel gjennom den kulturelle skolesekken- og spaserstokken, eller student- og honnørrabatter. Kanskje bør staten i enda større grad bidra inn i spleiselaget, slik at flere kan tilby de samme rabattene for grupper som ellers ikke har samme tilgang på kunst og kultur som oss andre.

Enten vi snakker om Nationaltheatret, Lillehammer kunstmuseum eller Harstad kulturhus, så må kulturen bli mer tilgjengelig.

Det kan ikke være sånn at de vakre kulturopplevelsene kun er forbeholdt for de få. Kulturen skal være demokratibyggende, ikke et privilegium.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar