Mary Poppins får høyere aldersgrense – har «diskriminerende språk»

Enkelte mener «Mary Poppins» driver med såkalt «black face» på grunn av en scene som involverer en pipe og en feier og at filmen ellers har for dristig språk for dagens unge. (Foto: «Mary Poppins».)
Enkelte mener «Mary Poppins» driver med såkalt «black face» på grunn av en scene som involverer en pipe og en feier og at filmen ellers har for dristig språk for dagens unge. (Foto: «Mary Poppins».)
Britene skulle feire 60-årsjubileet til «Mary Poppins» med å vise en restaurert utgave av klassikeren. Resultatet ble at landets filmtilsyn økte aldersgrensen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Filmen «Mary Poppins» fra forrige årtusen får nå høyere aldergrense på grunn av et språk som ansees som for krevende for dagens unge.

«Mary Poppins» skal vises i utvalgte kinoer rundt i verden i mars. Det utløste en ny vurdering fra det britiske filmtilsynet, British Board of Film Classication (BBFC), for første gang siden den ikoniske familiefilmen fra Disney hadde premiere i 1964.

Filmen, der Julie Andrews spiller rollen som barnepiken med magiske evner, pleide å være tillatt for alle i Storbritannia. Nå er den vurdert å inneholde «scener som ikke passer for alle» og fikk klassifikasjonen PG (parental guidance), melder Deadline.

Årsaken skal være «diskriminerende språk». Det britiske filmtilsynet spesifiserte først ikke hva det dreide seg om, men bekreftet etter hvert overfor Daily Mail at advarselen dreier seg om bruken av ordet «hottentott», og at det heller ikke tas avstand fra det.

Det er karakteren admiral Boom som ytrer ordet to ganger, en av gangene om filmens skorsteinsfeiere. Ordet ble i sin tid brukt av europeere om den sørafrikanske folkegruppen Khoikhoi, men betraktes i dag som rasistisk, skriver bransjenettstedet.

Annonse

Det har også tidligere fremkommet kritikk mot «Mary Poppins». New York Times kalte det «en barnepikes skammelige flørt med blackface» i 2019, da en nyinnspilling hadde premiere.

Her hjemme skapte det i 2006 debatt da Thorbjørn Egners arvinger bestemte at «Visen om Vesle Hoa» som ifølge sangteksten «var en ekte hottentott», skulle fjernes fra et nytrykk av Egners visebok.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar