Krenkehysteriet dreper debattkulturen. Men mest sannsynlig ikke på måten du tror

Hvor kommer unge menn på Tiktok sine holdninger fra? Er det et nytt internettfenomen skapt i runkeringen til influensere som Barisbrevik og Oskar Westerlin (bildet), eller har de alltid vært der? Det spør Ingrid Olsen Finvåg om. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Hvor kommer unge menn på Tiktok sine holdninger fra? Er det et nytt internettfenomen skapt i runkeringen til influensere som Barisbrevik og Oskar Westerlin (bildet), eller har de alltid vært der? Det spør Ingrid Olsen Finvåg om. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Håndtering av kritikk og debatteknikk burde være pensum i skolen. Hvis ikke risikerer vi at debatten domineres av valpeflokken som bjeffer høyest, skriver Ingrid Olsen Finvåg.
Om skribenten
Ingrid Olsen Finvåg jobber som markedsfører.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debattkulturen på nett forvitrer, mener innleggsforfatteren.

Om du går i hvilket som helst kommentarfelt til en Tiktok-video hvor noen ytrer kritiske meninger, vil du mest sannsynlig finne en overvekt av som regel unge menn som benytter krenkekortet: guttas nye (forsøk på) hersketeknikk.

Jeg la ut en video på Tiktok hvor jeg tok opp problematikken rundt artist Kevin Laurens utsagn om å ha drept to mennesker, og samtidig oppfordre andre til å drepe «hvis det er det som er riktig» (Kevin Laursen har siden trukket uttalelsene, red.anm.).

Kommentarfeltet mitt ble delt i to grupper: de som ser den alvorlige problematikken ved å gi en kjendis medieoppmerksomhet når de kommer med slike syke utsagn, og gutter som ikke har annet å melde enn «faen holdkjeft» og «hvordan er det mulig å la seg krenke av Kevin Lauren».

Men er det egentlig jeg som er krenket, eller er det «gutt (17)» som ikke har lært noen annen diskusjonsteknikk enn å avfeie all kritikk med å pålegge motdebattanten merkelappen «krenket»?

Annonse

Les også: Vil politisk polarisering mellom kjønnene gå ut over fødselstallene?

Kritikk = personangrep

Det er én ting å la seg krenke av all motstand en møter på, og jeg vil påpeke at det er mange som lar seg krenke unødvendig raskt når de får noe motstand, mest sannsynlig i mangel på teknikker for diskusjon. Det er derimot en annen sak å bruke dette som et motsvar/forsøk på hersketeknikk i mangel på gode argumenter selv.

På grunn av krenkehysteriet slik vi kjenner den, har mange godt voksne mennesker satt merkelappene «skjør» og «generasjon snøfnugg» på den yngre generasjonen som en konsekvens av de unges lettkrenkelighet. Derfor er det klart at å benytte krenke-stempelet som hersketeknikk vil være svært effektivt for mange unge som er nye i voksendebatten.

For det er ikke mulig å stille kritiske spørsmål ved guttas hovedkilde til underholdning. Kritikk er for dem et ukjent begrep, og de har heller ikke en verktøykasse for å håndtere det på noen som helst måte, uten selv å bli krenket. For dem er kritikk et personangrep både på dem som individer og som gruppe, og må for all del unngås. De er jo tross alt sigma males, eller hva?

Les også: Takket være sosiale medier har seksualisering nå blitt feminisme

En valpeflokk

Den andre problematiske siden av denne saken er at den samme gruppen med gutter bortforklarer seriøsiteten i situasjonen med at Kevin Lauren tross alt spiller en karakter og at han bare «kødder». For hvor god underholdning er det ikke at en av Norges store internettpersonligheter går på en live-sendt video midt på natten og skryter av å ha medvirket til drap og oppfordrer andre til det samme?

Det er guttastemning, ikke mulige tegn på noen slags psykiske problemer, om du spør kommentarfeltet mitt i alle fall.

Så kan man stille spørsmål ved hvor disse holdningene egentlig kommer fra? Er det et nytt internettfenomen skapt i runkeringen til influensere som Barisbrevik og Oskar Westerlin, eller har de alltid vært der, bare ikke like synlig i samme forum som oss andre?

Det blir i hvert fall stadig mer tydelig at kritikkhåndtering og debatteknikk burde være pensum i skolen – hvis ikke risikerer vi at debattkulturen blir dominert av valpeflokken som bjeffer høyest.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar