For rundt én måned siden skrev Subjekt på lederplass at det var på tide å sparke Kode-sjef Petter Snare.
Argumentene var at Snare egentlig skulle vært ansatt på åremål i seks år, en periode som ville vært over i fjor, i tillegg til at han ikke klarer å opprettholde en sunn økonomi eller godt arbeidsmiljø ved Bergens fremste museum.
Hadde Petter Snare vist eksepsjonelt lederskap, skulle vi ikke sagt noe – selv om kontrakten hans bryter museets vedtekter. Siden har det skjedd mye. Og alt underbygger kritikken av lederskapet Snare viser, eller skal vi heller si ikke viser.
Kodes ansatte er nå i en usikker situasjon, både økonomisk og psykisk. Det er varslet at ni ansatte må «ofre sin karriere, jobb og pensjon – alt for å redde museet fra ledelsens manglende økonomistyring» – slik 13 ansatte ved søsterinstitusjonen Nasjonalmuseet uttrykte seg i solidaritet.
Hvis ansatte må ofre så mye, hva da med ledelsen?
Les også: Kode-ansatte forteller om fryktkultur og mobbing fra ledelsen
Arbeidsmiljøet er viktigst
Mens Kodes økonomi blør, har Subjekt avslørt at Snare selv sitter fint i det. Faktisk er det så viktig for museet å ha en direktør som ikke bor i Bergen, at de betaler en halv million kroner for at han skal fly frem og tilbake. På den lyse siden: Det er store rom for å kutte utslipp av klimagasser!
I tillegg betaler Kode Snare for å bo i sin egen leilighet i Bergen. Ja, for han må jo ha pendlerbolig, som museet leier for 321.188 kroner i året. Men la oss se bort fra alt dette: Alle kan gå på en smell som leder til 16 millioner underskudd, og også offentlige institusjoner må betale godt for kompetent lederskap.
Det viktigste er tross alt hvordan de ansatte har det på jobb. Petter Snare og styreleder Anne-Grete Strøm-Erichsen virker å trives godt i sine roller – de har nemlig varslet at de vil fortsette. Dette til tross for at de ansatte nå har sagt klart og tydelig fra om at de ikke har tillit til Snare.
Hvem bør Strøm-Erichsen være lojal mot? Hun sier hun er fornøyd med Snare, og i enkelte tilfeller kan det være riktig å ta parti med ledelsen i konflikt med de ansatte. Men da må det være fordi de gjør en god jobb, ikke fordi man liker dem personlig. Snare har ikke gjort en god jobb.
Den manglende tilliten fra de ansatte bør overraske ingen, for Subjekt har nemlig i flere omganger skrevet saker om ansatte på Kode som har varslet om et forferdelig arbeidsmiljø.
Les også: Kode kutter millioner. Men ikke på riktig sted, mener de ansatte
Styret må på banen
Bergens kulturbyråd, Reidar Digranes (SP), er bekymret for bruken av skattebetalernes penger. Nå krever han at Kodes styreleder, Anne-Grete Strøm Erichsen, redegjør for museets pengebruk.
Det er rett og rimelig, all den tid Kode er blant dem som mottar mest penger i tilskudd fra Bergen kommune, 70 millioner årlig. Det gir byråden en viss innflytelse, selv om Kode ikke formelt er ledet av ham, slik for eksempel Munchmuseet er av Oslos kulturbyråd.
Det er imidlertid ikke Digranes’ jobb å rydde opp. Det er styret sin jobb. Og hvis ikke styreleder Strøm Erichsen klarer å sette personlige ønsker til side, må de resterende styremedlemmene på banen.
I forrige leder skrev vi at «hvis ikke styret gjør noe, bør Snare kjenne sin besøkelsestid og gå av, mens han fortsatt har noe ære i behold». Den tid er forbi. Ikke alle har selvinnsikten til å gå av frivillig. Nå må Kodes styre på banen, og vise lederskap i en institusjon hvor dette glimrer med sitt fravær.
