Er likestilling alltid i harmoni med vår nedarvede psykologi?

Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men vi hindrer ikke produksjonen av sukker eller porno heller, skriver evolusjonsbiolog Tor Martin Austad.
Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men vi hindrer ikke produksjonen av sukker eller porno heller, skriver evolusjonsbiolog Tor Martin Austad.
Seleksjonskreftene har sjelden vært sterkere enn etter at kvinner fikk karrierer og Tinder i lomma, skriver Tor Martin Austad.
Om skribenten
Tor Martin Austad er evolusjonsbiolog, og skrev masteroppgave om hvordan ulik kjønnsfordeling påvirker kresenhet og konkurranse.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Relasjoner og pardannelser mellom menn og kvinner debatteres.

Verden utvikler seg i et forrykende tempo. Mennesket med sitt steinaldersinn blir dratt inn i helt nye og stadig skiftende terreng, men hvor vår appetitt på mat, ressurser eller preferanser i seksuell partner ikke har endret seg.

Vi liker å tro at utviklingen tar oss inn i en stadig gunstigere verden for alle. Men vi har ikke rukket å spørre oss selv: Hva vil skje når vi endelig klarer å skaffe oss ubegrenset tilgang til det som før var en mangelvare? Det som hjernen har skreket etter i all vår evolusjonære historie.

La oss ta et klassisk eksempel som kanskje er kjent for mange – sukker.

Raske kalorier i form av sukker har vært en sjelden vare i vår forhistoriske verden. Som følge er søtsug-bryteren vår omtrent hele tiden på. Etter at vi klarte å prosessere enorme mengder raffinert sukker, har denne bryteren skapt et helseproblem for veldig mange.

Annonse

På lignende måte har uendelig tilgang til porno appellert spesielt sterkt til menn som seksuelle opportunister. En type seksuell overflod som bare var en fjern fantasi blant fortidens menn.

Hva med kvinners partnerpreferanse?

Les også: Hvor blir det av mannen som hverken er for høy eller for lav på seg selv?

Hvem vinner?

For å oppfostre barn har forhistoriens kvinner vært avhengig av en langtidspartner som bidrar med ressurser, omsorg og beskyttelse mot fare. Nå, med en solid utdanning og stabil inntekt, er ikke kvinner like avhengig av å velge de mest ressurssterke mennene. De står mer fritt i å velge blant et bredere utvalg, inkludert det lavere sjiktet.

Men på samme måte som at tilgang på enorme mengder sukker eller porno ikke har mettet våre lyster, har heller ikke partnerpreferansen for ressurssterke menn forsvunnet. Den ser heller ut til å ha økt. Suksessfulle kvinner velger fremdeles oppover, et fenomen kalt hypergami.

Resultatet er at enda flere menn blir valgt bort, og færre menn står igjen som aktuelle kandidater. Hvem vinner egentlig på det?

Selvfølgelig ikke mennene som blir ufrivillig barnløse. Men det er heller ikke et særlig gunstig utfall for kvinnene som har swipet frem de samme mest attraktive mennene på datingmarkedet, og befinner seg nå i sterkt flertall på et enda snevrere datingmarked. Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere.

Pardannelser vil da i større grad styres av betingelsene til de eksklusive mennene, som kan velge og vrake etter deres preferanser for alder og utseende, være mindre dedikerte til partneren sin, praktisere korttidsforhold og bytte ut partnere hyppigere. Med andre ord: når slike menn er en sjelden vare, blir det ekstra vanskelig å finne «gode» menn.

Les også: Noen menn er bare kjipe, uten at det handler om at du er kvinne

Likestillingen

Man kan si at disse mennene på toppen vil derfor komme ut som de største vinnerne. Men til og med her kan det medføre en pris – et manglende insentiv til å etablere en familie med en fast partner.

Når andre kvinner stadig banker på døren, kan det være vanskelig å slå seg til ro, i tillegg til at din kvinnelige partner føler at forholdet konstant er under trussel.

Et progressivt likestillingssamfunn forenes altså ikke like godt med alle våre evolverte psykologiske mekanismer. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men da er det lurt å påminnes om at vi heller ikke hindrer produksjonen av sukker eller porno.

Flest mulig individuelle valgmuligheter er hva vestlige samfunn med sekulære verdier tilstreber. Så blir det heller opp til hver enkelt å ta egne opplyste valg, fullt bevisst på hva konsekvensene kan bli.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom