Verden utvikler seg i et forrykende tempo. Mennesket med sitt steinaldersinn blir dratt inn i helt nye og stadig skiftende terreng, men hvor vår appetitt på mat, ressurser eller preferanser i seksuell partner ikke har endret seg.
Vi liker å tro at utviklingen tar oss inn i en stadig gunstigere verden for alle. Men vi har ikke rukket å spørre oss selv: Hva vil skje når vi endelig klarer å skaffe oss ubegrenset tilgang til det som før var en mangelvare? Det som hjernen har skreket etter i all vår evolusjonære historie.
La oss ta et klassisk eksempel som kanskje er kjent for mange – sukker.
Raske kalorier i form av sukker har vært en sjelden vare i vår forhistoriske verden. Som følge er søtsug-bryteren vår omtrent hele tiden på. Etter at vi klarte å prosessere enorme mengder raffinert sukker, har denne bryteren skapt et helseproblem for veldig mange.
På lignende måte har uendelig tilgang til porno appellert spesielt sterkt til menn som seksuelle opportunister. En type seksuell overflod som bare var en fjern fantasi blant fortidens menn.
Hva med kvinners partnerpreferanse?
Les også: Hvor blir det av mannen som hverken er for høy eller for lav på seg selv?
Hvem vinner?
For å oppfostre barn har forhistoriens kvinner vært avhengig av en langtidspartner som bidrar med ressurser, omsorg og beskyttelse mot fare. Nå, med en solid utdanning og stabil inntekt, er ikke kvinner like avhengig av å velge de mest ressurssterke mennene. De står mer fritt i å velge blant et bredere utvalg, inkludert det lavere sjiktet.
Men på samme måte som at tilgang på enorme mengder sukker eller porno ikke har mettet våre lyster, har heller ikke partnerpreferansen for ressurssterke menn forsvunnet. Den ser heller ut til å ha økt. Suksessfulle kvinner velger fremdeles oppover, et fenomen kalt hypergami.
Resultatet er at enda flere menn blir valgt bort, og færre menn står igjen som aktuelle kandidater. Hvem vinner egentlig på det?
Selvfølgelig ikke mennene som blir ufrivillig barnløse. Men det er heller ikke et særlig gunstig utfall for kvinnene som har swipet frem de samme mest attraktive mennene på datingmarkedet, og befinner seg nå i sterkt flertall på et enda snevrere datingmarked. Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere.
Pardannelser vil da i større grad styres av betingelsene til de eksklusive mennene, som kan velge og vrake etter deres preferanser for alder og utseende, være mindre dedikerte til partneren sin, praktisere korttidsforhold og bytte ut partnere hyppigere. Med andre ord: når slike menn er en sjelden vare, blir det ekstra vanskelig å finne «gode» menn.
Les også: Noen menn er bare kjipe, uten at det handler om at du er kvinne
Likestillingen
Man kan si at disse mennene på toppen vil derfor komme ut som de største vinnerne. Men til og med her kan det medføre en pris – et manglende insentiv til å etablere en familie med en fast partner.
Når andre kvinner stadig banker på døren, kan det være vanskelig å slå seg til ro, i tillegg til at din kvinnelige partner føler at forholdet konstant er under trussel.
Et progressivt likestillingssamfunn forenes altså ikke like godt med alle våre evolverte psykologiske mekanismer. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men da er det lurt å påminnes om at vi heller ikke hindrer produksjonen av sukker eller porno.
Flest mulig individuelle valgmuligheter er hva vestlige samfunn med sekulære verdier tilstreber. Så blir det heller opp til hver enkelt å ta egne opplyste valg, fullt bevisst på hva konsekvensene kan bli.
