Er likestilling alltid i harmoni med vår nedarvede psykologi?

Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men vi hindrer ikke produksjonen av sukker eller porno heller, skriver evolusjonsbiolog Tor Martin Austad.
Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men vi hindrer ikke produksjonen av sukker eller porno heller, skriver evolusjonsbiolog Tor Martin Austad.
Seleksjonskreftene har sjelden vært sterkere enn etter at kvinner fikk karrierer og Tinder i lomma, skriver Tor Martin Austad.
Om skribenten
Tor Martin Austad er evolusjonsbiolog, og skrev masteroppgave om hvordan ulik kjønnsfordeling påvirker kresenhet og konkurranse.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Relasjoner og pardannelser mellom menn og kvinner debatteres.

Verden utvikler seg i et forrykende tempo. Mennesket med sitt steinaldersinn blir dratt inn i helt nye og stadig skiftende terreng, men hvor vår appetitt på mat, ressurser eller preferanser i seksuell partner ikke har endret seg.

Vi liker å tro at utviklingen tar oss inn i en stadig gunstigere verden for alle. Men vi har ikke rukket å spørre oss selv: Hva vil skje når vi endelig klarer å skaffe oss ubegrenset tilgang til det som før var en mangelvare? Det som hjernen har skreket etter i all vår evolusjonære historie.

La oss ta et klassisk eksempel som kanskje er kjent for mange – sukker.

Raske kalorier i form av sukker har vært en sjelden vare i vår forhistoriske verden. Som følge er søtsug-bryteren vår omtrent hele tiden på. Etter at vi klarte å prosessere enorme mengder raffinert sukker, har denne bryteren skapt et helseproblem for veldig mange.

Annonse

På lignende måte har uendelig tilgang til porno appellert spesielt sterkt til menn som seksuelle opportunister. En type seksuell overflod som bare var en fjern fantasi blant fortidens menn.

Hva med kvinners partnerpreferanse?

Les også: Hvor blir det av mannen som hverken er for høy eller for lav på seg selv?

Hvem vinner?

For å oppfostre barn har forhistoriens kvinner vært avhengig av en langtidspartner som bidrar med ressurser, omsorg og beskyttelse mot fare. Nå, med en solid utdanning og stabil inntekt, er ikke kvinner like avhengig av å velge de mest ressurssterke mennene. De står mer fritt i å velge blant et bredere utvalg, inkludert det lavere sjiktet.

Men på samme måte som at tilgang på enorme mengder sukker eller porno ikke har mettet våre lyster, har heller ikke partnerpreferansen for ressurssterke menn forsvunnet. Den ser heller ut til å ha økt. Suksessfulle kvinner velger fremdeles oppover, et fenomen kalt hypergami.

Resultatet er at enda flere menn blir valgt bort, og færre menn står igjen som aktuelle kandidater. Hvem vinner egentlig på det?

Selvfølgelig ikke mennene som blir ufrivillig barnløse. Men det er heller ikke et særlig gunstig utfall for kvinnene som har swipet frem de samme mest attraktive mennene på datingmarkedet, og befinner seg nå i sterkt flertall på et enda snevrere datingmarked. Konkurransen om de få ettertraktede mennene har blitt enda hardere.

Pardannelser vil da i større grad styres av betingelsene til de eksklusive mennene, som kan velge og vrake etter deres preferanser for alder og utseende, være mindre dedikerte til partneren sin, praktisere korttidsforhold og bytte ut partnere hyppigere. Med andre ord: når slike menn er en sjelden vare, blir det ekstra vanskelig å finne «gode» menn.

Les også: Noen menn er bare kjipe, uten at det handler om at du er kvinne

Likestillingen

Man kan si at disse mennene på toppen vil derfor komme ut som de største vinnerne. Men til og med her kan det medføre en pris – et manglende insentiv til å etablere en familie med en fast partner.

Når andre kvinner stadig banker på døren, kan det være vanskelig å slå seg til ro, i tillegg til at din kvinnelige partner føler at forholdet konstant er under trussel.

Et progressivt likestillingssamfunn forenes altså ikke like godt med alle våre evolverte psykologiske mekanismer. Det kan være fristende å si at likestillingen derfor har gått for langt, men da er det lurt å påminnes om at vi heller ikke hindrer produksjonen av sukker eller porno.

Flest mulig individuelle valgmuligheter er hva vestlige samfunn med sekulære verdier tilstreber. Så blir det heller opp til hver enkelt å ta egne opplyste valg, fullt bevisst på hva konsekvensene kan bli.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar