Dialog, ikke diktat

Vi må være på vakt mot forenklede ideer om å være «født i feil kropp»

Selv om vi har fulgt barnets utvikling fra fødselen, og kjenner barnets helhetlige historie bedre enn noen andre kan, blir denne innsikten ofte oversett eller undervurdert av behandlingssystemet, skriver fem styremedlemmer i Genid.
Selv om vi har fulgt barnets utvikling fra fødselen, og kjenner barnets helhetlige historie bedre enn noen andre kan, blir denne innsikten ofte oversett eller undervurdert av behandlingssystemet, skriver fem styremedlemmer i Genid.
Pårørende av barn med kjønnsdysfori har ofte negativ erfaring med behandlingsapparatet. Nå loves det endringer, men vi er usikre på hva disse innebærer.
Om skribenten
Innlegget er signert av samtlige i styret i Genid: Marit Johanne Bruset (leder), Marianne Brattgjerd (nestleder), Isabell Dahl (styremedlem), Igor Bukanov (styremedlem), Katarzyna Kozak-Opsahl (styremedlem).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens skal endres.

Vi i Genid, en pårørendeorganisasjon for familier med barn med kjønnsdysfori, opplever at barn, uten tidligere historikk med usikkerhet rundt eget kjønn, får problemer knyttet til sin kjønnede kropp når de kommer i puberteten.

Dette nye fenomenet, kalt Akutt pubertal kjønnsdysfori (APK), har en helt ny demografi av unge jenter som får diagnosen kjønnsinkongruens.

Vi ser på kjønnsdysfori som et sammensatt fenomen som kan utvikle seg på mange måter og ha mange ulike årsaker knyttet til helsehistorie, familierelasjoner, skolemiljø og sosiale faktorer. Vi mener at det er maktpåliggende å være på vakt mot forenklede ideer som å være «født i feil kropp», og at fremmedgjøring overfor egen, kjønnet kropp må undersøkes bredt før den kan diagnostiseres.

Foreldrenes rolle og erfaringer

Vår erfaring med behandlingsapparatet er ofte negativ: Selv om vi har fulgt barnets utvikling fra fødselen, og kjenner barnets helhetlige historie bedre enn noen andre kan, blir denne innsikten ofte oversett eller undervurdert av behandlingssystemet.

Annonse

Når barna skal utredes med mistanke om kjønnsinkongruens, er det som om fokuset raskt snevres inn til å handle utelukkende om kjønn, mens andre psykiske utfordringer forsvinner i bakgrunnen. Behandlingsapparatet ser ut til å delegere ansvaret for diagnostisering til den mindreårige (!), og både bekrefter og befester den unges forestilling om eget kjønn, uten å kartlegge hele bakgrunnsbildet for kjønnsinkongruensen.

Les også: Museum endrer kjønn på romersk keiser. Blir transkvinne

Inkludering av foreldre

Derfor er det oppløftende å få vite at foreldre til barn med kjønnsdysfori nå skal ivaretas, ved at Rikshospitalet ønsker et offentlig tilbud til foreldre.

Vi er likevel bekymret for hva dette i praksis innebærer for oss som er pårørende. De nasjonale retningslinjene for kjønnsinkongruens har nemlig ingen krav til grundig psykologisk utredning, og baserer seg i altfor stor grad på «forbrukermodellen», som legger vekt på selvbestemmelse og autonomi.

Når dette overføres ukritisk til behandling av barn, er vår erfaring at foreldrene ofte settes på sidelinjen av behandlingsapparatet og møtes med mistenksomhet. Heldigvis er de nasjonale retningslinjene nå i ferd med å bli endret i retning av en mer forsvarlig holdning i forhold til barns problemer.

Les også: Hatytringsparagrafen gjør dessverre mer skade enn nytte

Press om å akseptere en enveisfortelling?

Vi stiller spørsmål ved behandlingsapparatets utgangspunkt: Skal foreldre «veiledes» til å akseptere en enveisfortelling som ikke stemmer overens med deres forståelse og kjennskap til sine barn?

Skal foreldre «veiledes» til å akseptere barnets proklamerte kjønn, og bruke det navnet og pronomenet barnet vil? Eller er det rom for at foreldre uttrykker bekymring og etterlyser en helhetlig utredning? Og er det rom for at følelsene til alle involverte blir respektert og inkludert?

Vi i Genid ønsker dialog, ikke diktat, når det gjelder en mer inkluderende og helhetlig tilnærming til behandling av kjønnsdysfori

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar