Et lovforslag som truer med å forby Tiktok i USA, har nylig blitt vedtatt i Representantenes hus.
Nå skal det videre til Senatet. Begrunnelsen er at appen utgjør en sikkerhetstrussel grunnet sin kinesiske eierstruktur, og at Tiktok er en trussel for amerikaneres personvern.
Forslaget har naturligvis møtt stor motstand blant de mange hundre millioner amerikanske brukere som benytter appen daglig, og ikke minst fra de mange amerikanske bedrifter som i dag tjener sitt brød på den.
På overflaten kan Tiktok virke som en reell bekymring, men når man graver dypere, blir det klart at en beslutning om å forby appen mangler solid grunnlag.
Forslaget er først og fremst et kroneksempel på tre ting: fremmedfrykt, lobbyvirksomhet og uvitenhet.
Svertekampanje fra Meta
I en artikkel fra mars 2023 rapporterte avisen The New York Times at amerikanske teknologiselskaper har betalt et PR-firma for å sverte Tiktok.
Der argumenterte de for at appen utgjør en sikkerhetstrussel, og la press på myndighetene om å innføre strengere reguleringer – eller til og med et forbud.
Kampanjen innbefattet leserinnlegg i nyhetsmedier, som fremmet tvilsomme historier om påståtte Tiktok-trender, som i utgangspunktet startet på Meta-eide Facebook, og kampanjer for å trekke politikere med på å stenge sin største konkurrent.
Kampen innbefattet videre forsøk på å avlede oppmerksomhet fra Metas egne personvernsbekymringer, ved å fokusere på Tiktoks påståtte farer.
Dette fører til at den sanne hensikten bak lovforslaget blir fordreid til fordel for selskapenes profittmotiver, snarere enn den faktiske nasjonale sikkerheten.
Les også: Hatytringsparagrafen gjør dessverre mer skade enn nytte
Ikke et sikkerhetsspørsmål
Tiktok har selv iverksatt vesentlige tiltak for å adressere bekymringer om personvern og datasikkerhet, etter pålegg fra amerikanske myndigheter.
Serverne som drifter appen, er plassert i Texas. Bytedance, appens eierskap, har hovedkvarter i Singapore – verdens femte minst korrupte land. Norge er på fjerdeplass.
Dette betyr at driften er underlagt amerikanske lover og forskrifter når det gjelder datasikkerhet. Å hevde at Tiktok utgjør en trussel på grunnlag av sitt kinesiske eierskap, er derfor en feilaktig generalisering.
Hvis personvern var en reell bekymring, ville lovforslag som gjelder for alle apper – og ikke bare én bestemt plattform – vært mer formålstjenlig.
Ved å målrette seg mot én enkelt app kan man anta at andre motiver, deriblant en politisk agenda eller økonomiske interesser, kan være mer dominerende faktorer i beslutningsprosessen.
Valgpåvirkning var også et bekymringsmoment, men dette har også vært en realitet på andre sosiale plattformer.
Les også: Selvstendige medier går konkurs. Nå krever han svar fra kulturministeren
Fremmedfrykten og uvitenheten er sentral
Det virker som om beslutningen er drevet av fremmedfrykt og politisk press, snarere enn et genuint ønske om å verne om sikkerheten.
Det er uheldig at politisk spill og fiendtlige holdninger styrer beslutninger om viktige spørsmål som digital sikkerhet.
I tidligere høringer har politikerne vist seg svært uvitende når det gjelder både appens faktiske funksjoner og den internasjonale dynamikken som omgir den. Videoopptak fra disse høringene har spredt seg på nettet, og mange har uttrykt misnøye over representantenes manglende kunnskap om emnet og om internasjonal politikk.
Representantene behandlet selskapets sjef, Shou Zi Chew, som en syndebukk og avbrøt ham gjentatte ganger – i stedet for å fokusere på reelle personvernsbekymringer. Det er også ironisk at lovgivere forsøker å løse et problem som allerede er adressert gjennom foreslåtte lover, men som det ikke blir tatt grep for å implementere. Mange av spørsmålene til Chew var vage, spekulative og irrelevante for saken.
Denne uvitenheten svekker ikke bare tilliten til beslutningstagerne, men den hindrer også muligheten for konstruktivt samarbeid og dialog.
Det er bekymringsfullt at politiske beslutninger om digital sikkerhet kan bli tatt basert på frykt og mangel på kunnskap, heller enn solid ekspertise.
Et forbud vil undergrave ytringsfriheten
Å forby en plattform som Tiktok sender derfor et signal om at myndighetene kan gripe inn og begrense folks tilgang til digitale tjenester basert på politiske eller geopolitiske hensyn.
Som en flittig bruker av Tiktok vil jeg argumentere for at diskursfellesskapet appen skaper, er et av de mest åpne i dagens økosystem av sosiale medier.
Enkelte påpeker at det er nettopp dette amerikanske myndigheter ikke liker. De skylder i sin tur på at kinesiske myndigheter kan påvirke diskursen, selv om dette har blitt motbevist.
Forslaget undergraver selve essensen i demokratiet, som er bygget på prinsippet om at borgere har rett til å uttrykke seg fritt og få tilgang til informasjon uten unødvendige begrensninger.
