Kulturbyen Oslo er mangfoldig.
Vi har de som jobber med kultur ut ifra interesse, som en deltidsjobb og som fulltidsjobb. Vi har alt fra noen av Norges beste kunstnere billedkunstnere, til verdenskjente dansegrupper som Quick Style. Vi har internasjonalt anerkjente artister, og Oslos Opera er berømt verden over. Det som går igjen, er at mange av disse aktørene lever av kulturen. De må vi ikke glemme.
Dette er mennesker og aktører som setter byen vår på kartet. Som formidler noe unikt, noe enestående. Lenge hadde vi kun vikingene og Munch å vise frem. Nå har vi dansere, sangere og andre kunstnere som gjør Oslo til en attraktiv by internasjonalt.
Les også: Selvstendige medier går konkurs. Nå krever han svar fra kulturministeren
Ildsjeler og profesjonelle
Ofte forbindes kultur med frivillighet. At kunstnere skal være frivillige, og at dansen ikke er noe man kan leve av. Det er nå i endring, og i fremtiden er det ikke kun oljen vi skal leve av. Da blir turismen enda viktigere, og det er kulturbyen Oslo som skal lokke turistene til seg.
Vi har festivaler som Melafestivalen som lokker til seg mennesker med alle nasjonaliteter, både i og utenfor Norge. Byrådsplattformen legger til grunn at Oslo skal være et naturlig valg for internasjonale artister. Da avhenger vi av å støtte, og heie frem de som skal ta initiativet til å arrangere disse møteplassene, festivalene og konsertene.
Da avhenger vi av å ha et tett samarbeid med de som vil noe mer med Oslo. De som vil utnytte potensialet denne byen har til det ytterste – og alt det kan ikke gjøres frivillig. Det er kulturen som skal skape morgendagens Oslo. Da trenger vi ildsjeler som ønsker å jobbe med dette, og som kan leve av det. For å få den viktigste kompetansen, på hvilket som helst felt, trenger man de flinkeste folkene – og de flinkeste folkene får man ikke kun gjennom frivilligheten.
Frivilligheten er enormt viktig for byen vår, men kan ikke alene stå for en hel næring. For kultur er en næring, og i likhet med alle andre virksomheter, vil den ikke overleve med bare frivillighet. Man trenger begge deler.
Les også: Regnbuefargede fotgjengerfelt er en dårlig idé
Gjenreise næringen
Når jeg møter kulturaktører i Oslo, ser jeg enda mer viktigheten av næringen kulturen i Oslo skaper.
Vi har alt fra Fellesverkstedet på Grünerløkka som skaper treverk og kunst som selges til alt fra Nord-Norge til Midtøsten, og andre steder i Oslo, til Human Rights Human Wrongs som arrangerer dokumentarfilmfestivaler med opptil 8.000 besøkende. Vi har alt fra Visit Oslo som jobber med å få frem alle tilbudene som finnes i byen vår, til Deichman som gir biblioteker en helt ny status og verdi i samfunnet vårt.
Tre prosent av alle sysselsatte i Norge jobbet i kulturnæringene før pandemien. 41 prosent av dem i Oslo. Pandemien rammet denne næringen hardest, og det å få næringen til å gjenreises igjen på samme nivå som før pandemien, er derfor et spesielt ansvar på Oslo.
For det er slik at hvis Oslo skal være verdens beste by, trenger vi også verdens beste kulturliv – og da må vi begynne å se kultur og næring i sammenheng. De siste åtte årene med et rødgrønt byråd ble kultur altfor ofte forbundet med frivillighet. Nå er det på tide at man gir kultur den verdien næringen virkelig har.
Det er tross alt kulturen som skal skape morgendagens Oslo – og ikke minst gjøre Oslo til verdens beste by.
