Et mulig toneskifte

Foregår det en intern kamp om kjernekraft i Fornybar Norge?

Kjernekraft eller vindmøller? Ja takk, begge deler. Eller hva, Fornybar Norge? Det spør, Mathias Meyer, leder for Klimavenner for Kjernekraft. (Foto: Pixabay.)
Kjernekraft eller vindmøller? Ja takk, begge deler. Eller hva, Fornybar Norge? Det spør, Mathias Meyer, leder for Klimavenner for Kjernekraft. (Foto: Pixabay.)
Samtidig som målinger viser at nordmenn flest er for å bygge kjernekraft i Norge, ser vi tegn til uorden i rekkene til motstanderne i Fornybar Norge, skriver Mathias Meyer.
Om skribenten
Mathias Meyer er leder i Klimavenner for Kjernekraft, masterstudent i samfunnsøkonomisk analyse ved UiO og lokalpolitiker Bydel Bjerke for Høyre.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kjernekraft er på dagsorden i Fornybar Norge. Eller?

Ledende motstander av kjernekraft i Norge, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge, deltok onsdag i forrige uke i en debatt med tittelen «Hva er fremtiden for kjernekraft i Norge?», arrangert av Polyteknisk forening.

Arrangementet var stappfullt, med panel besatt av noen av de fremste ekspertene på energi i Norge. Under debatten sa Eivind Heløe, direktør for fornybar energi hos Fornybar Norge, at «den tekniske levetiden på vindkraft er 20–25 år, etter dette kan det være aktuelt å tilbakeføre arealene tilbake til naturen, som sammenfaller med når kjernekraft kan være aktuelt i Norge».

Han pekte så på Håvard Kristiansen fra Norsk Kjernekraft AS, som også var med i panelet ved hans side. Dette kom som en stor overraskelse på de fremmøtte, blant annet flere kjente stemmer som har fulgt norsk energidebatt lenge og tett.

Like etter gikk Fornybar Norge ut med noe så sjeldent som en «dementi» mot egen direktør Heløe, hvor de tok avstand fra uttalelsen og påpekte at Heløe kom med disse uttalelsene «som privatperson». Aner vi uorden i rekkene hos Fornybar Norge?

Annonse

Rask grønn energi

Fornybar Norge har lenge vært motstandere av kjernekraft, og var en av flere aktører som bestilte den omtalte «Rystad-rapporten» høsten 2023.

Utgivelsen av rapporten resulterte i at rektor ved NTNU måtte gå som følge av etterspillet, med anklager om organisert motstand mot kjernekraft på bekostning av akademisk integritet. Vi burde egentlig være takknemlige for at de fremskyndet hele prosessen med å spre informasjon om kjernekraft. Nå må de også forstå at byggingen ikke bør starte om 25 år, men heller være med å heie frem at vi får bygd alle grønne energikilder så raskt som mulig.

Som Sveriges nye statsminister, som sier han vil bygge ti nye reaktorer. Vi vet at kjernekraft historisk sett er den raskeste måten å bygge utslippsfri energi på, vist ved da Frankrike gitt fra åtte prosent til 80 prosent kjernekraft på et tiår, i dag tar det på verdensbasis gjennomsnittlig syv år å bygge, imens Sør-Korea gjør det på fire år. Tenk om vi også hadde en regjering som viste samme vilje.

Les også: Subjekt mener: Ja til norsk kjernekraft

På tide å lytte

Stadig flere ser nå til kjernekraft som en del av løsningen for både klimakrisen, strømkrisen og naturkrisen.

Det finnes nå målinger som viser flertall i befolkningen for å bygge kjernekraft i Norge, samt at lokal støtte vokser – med nå over 80 kommuner som proaktivt har tatt kontakt med selskapet Norsk Kjernekraft AS med interesse for å vurdere muligheten for å bli vertskap for kjernekraft i egen kommune.

Flere partier har nå markert kjernekraft som en av deres viktigste kampsaker frem mot neste stortingsvalg, og samtlige ungdomspartier støtter forskning og utvikling. Vi opplever stor tilvekst til vår egen organisasjon Klimavenner for Kjernekraft med rundt 1.000 medlemmer, hvor vi stadig blir invitert av ungdomspartier og foreninger rundt om i Norge samt i utlandet for å holde foredrag for kjernekraft. Nå trenger vi bare at de styrende politikerne er villig til å lytte.

Det var noen timer med glede før dementiet kom på fredag. Vi levde kortvarig i en virkelighet hvor Fornybar Norge var åpen for å vurdere alle bærekraftige energikilder, samt anerkjente verdien på natur, før de svingte den interne «partipisken». Vi heier på alle grønne bidrag, og håper miljøbevegelsen kan jobbe på lag, i stedet for å prøve å spenne ben på initiativ for klima og natur.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar