Åtte av ti nordmenn bekymret for spredning av falsk informasjon

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, mener det er viktig å øke innsatsen for å bekjempe falsk informasjon. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, mener det er viktig å øke innsatsen for å bekjempe falsk informasjon. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
80 prosent av respondentene i Medietilsynets nye undersøkelse er bekymret for spredning av usann informasjon, og hvordan det påvirker tilliten i samfunnet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Mange frykter for falsk informasjon.

Ifølge en ny undersøkelse fra Medietilsynet er åtte av ti nordmenn bekymret for spredning av falsk informasjon, og påvirkningen dette kan ha på tillit til politikere og hverandre.

– Resultatene i undersøkelsen underbygger behovet for økt innsats for å bekjempe desinformasjon og styrke den digitale motstandskraften i samfunnet, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand i en pressemelding.

Les også: Til forsvar for konspirasjonsteorier

Lavere tillit til sosiale medier

Sju av ti oppgir i undersøkelsen å ha sett nyhetssaker de mistenker er usanne de siste seks månedene.

Annonse

– Tallene viser at vi har våkne mediebrukere i Norge, som er bevisst at ikke alt som formidles på nettet er pålitelig informasjon, sier Velsand.

De fleste av disse fant de i sosiale medier, fire av fem oppga dette. Kun én av fem oppga å ha sett dette i redaktørstyrte medier. Mange av respondentene har svart at de vurderer redaktørstyrte medier som mer troverdige enn sosiale medier.

– Det er positivt at så mange ser verdien av redaktørstyrte medier og den rollen disse mediene spiller som troverdige nyhetsleverandører, sier Velsand.

Les også: Nyhetssaker om «krenkede mumier» går viralt: – Ikke sant

Unge menn mest utsatt

I undersøkelsen ble også respondentenes evne til å identifisere om bilder er laget med kunstig intelligens testet.

Kun 13 prosent av respondentene mente dette var lett å vurdere.

I undersøkelsen kom det fram at unge menn i alderen 16–24 var gruppen som synes det var lettest å identifisere falsk informasjon på nettet.

35 prosent av dem svarte at de enkelt kunne vurdere om informasjon på nett er sann eller ikke, mot 13 prosent i befolkningen ellers.

– Høy tiltro til egen kompetanse kan gjøre denne gruppen særlig sårbar for feilinformasjon og påvirkningsforsøk, sier Velsand.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar