Noen må ta ansvar for pride i barnehagen

Selvsagt kan man mene at pride bør inkluderes også i barnehager. Men alle potensielt ansvarlige kan ikke stå og peke på hverandre, skriver KRF-politiker Clement Størksen. (Foto: Citizen-ed.)
Selvsagt kan man mene at pride bør inkluderes også i barnehager. Men alle potensielt ansvarlige kan ikke stå og peke på hverandre, skriver KRF-politiker Clement Størksen. (Foto: Citizen-ed.)
Hvis pride skal presses ovenfra og ned i Oslo-barnehagen, bør vi få vite hvem som presser, skriver Clement Størksen.
Om skribenten
Clement Størksen er lokallagsleder i Gamle Oslo KRF.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ingen vil ta æren for pride i barnehagene i Oslo.

Pride-markeringer finner i år sted i flere av Oslos barnehager. Det har fått tobarnsmoren Eden A. Paalgard til å reagere.

I sitt opprop påpeker hun at pride er en politisk markering som «har ingenting i barnehagen å gjøre». Hennes bekymring har satt i gang en pekelek mellom potensielt ansvarlige bydelspolitikerne og barnehageledere. Ingen vil ta ansvaret. At pride blir markert i barnehagen, er altså et faktum, men hvem som står bak, er fortsatt et mysterium.

Det er problematisk.

Les også: Bergens tidende hadde Pride-flagg i logoen – ble fjernet da Subjekt spurte hvorfor

Annonse

Fra opprør til makt

Helt siden minnemarkeringene for Stonewall-opprøret i 1969 har pride vært en viktig arena for skeive.

Markeringen vokste naturlig frem som en reaksjon på århundrer med undertrykkelse og diskriminering basert på legning. I Oslo har pride blitt markert hvert år siden 1982. Ikke fordi det har vært en politisk styrt beslutning, men på bakgrunn av en folkebevegelse som har vokst frem.

Langs denne veien har imidlertid bevegelsen og markeringen endret karakter. Fra avkriminaliseringen av seksuell omgang mellom menn i 1972 til en ny paragraf i straffeloven i år, som potensielt gjør det straffbart for myndige, samtykkende personer å snakke kritisk om kjønn og legning i religiøse settinger. Den veien er lang.

Det som startet som et opprør fra grasroten mot samfunnets maktstrukturer, har paradoksalt nok i økende grad blitt et tankesett som fremmes nedover fra dem med makt. Satt på spissen skal pride-flagget nå plutselig vaie fra ethvert offentlig bygg, ikke fordi noen personlig har hengt det opp for å markere solidaritet eller stolthet, men fordi politikerne har bestemt det.

Les også: Det aller verste aktivistene vet, er moderat kritikk av Pride

Folket må vite

En annen endring som Paalgard påpeker, er at det nå også er mange som oppfatter at pride, og Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som står bak mange av arrangementene, representerer mer enn kun de enkle prinsippene alle kan enes om. Det er blitt politikk.

En kan ikke lenger bare nikke til at folk skal få elske den de vil, en må også ha i bakhodet at Fri er en interesseorganisasjon med en politisk plattform som omhandler alt fra medisinsk behandling av kjønn til surrogati.

Fremdeles er det selvsagt visse tanker og ideer en ønsker at skal fremmes ovenfra og ned. Og selvsagt kan noen mene at markeringen av pride bør inkluderes også i barnehager. Men da må vi vite hvem som legger til rette for det. Alle potensielt ansvarlige kan ikke stå og peke på hverandre mens det skjer.

Demokratiet er avhengig av at vi kan velge og vrake de som jobber for eller imot slik maktutøvelse. Noen får faktisk et mandat til å kunne påvirke hva som markeres og formidles til barna i Oslo-barnehagen, og da skal det være ønsket av foreldre og folket.

Derfor bør det ikke skje gjennom myke og utydelige maktstrukturer. Vi fortjener å vite hvem det er som presser.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar