Ti år med kamp

En hyllest til Clemens Saers og andre varslere i norsk skole

Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen. Det er nå i ferd med å snu, skriver Anders T. Lothe. (Foto: Stockmann-dagene.)
Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen. Det er nå i ferd med å snu, skriver Anders T. Lothe. (Foto: Stockmann-dagene.)
Vi begynner endelig å se en positiv utvikling i norsk skole. Det hadde neppe vært mulig uten varslere som Clemens Saers og Simon Malkenes, skriver Anders T. Lothe.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er En hyllest til varslere i norsk skole.

Det har gått ti år siden Clemens Saers nesten ble drept i et klasserom i Oslo.

Kampen han senere måtte ta, både mot skoleledelse og Oslo kommune, ledet til en større bevissthet rundt voldsproblematikken i den norske skolen. Denne kampen er langt fra over.

De som varsler om slike problemer, fortjener en hyllest.

Overfallet i klasserommet

15. mai 2014 sto lektor Clemens Saers (da 63 år gammel) i et klasserom på Oslo Handelsgymnasium.

Annonse

Det banket plutselig på døren. Utenfor sto en fremmed elev som ville inn. Eleven skulle kreve inn gjeld fra en annen elev han trodde var i klasserommet. Saers ville ikke slippe ham inn, og ble angrepet.

Eleven tok kvelertak på Saers og klemte hardt og vred rundt strupehodet. Saers ble alvorlig skadet i angrepet og eleven, som hadde fylt 18 år, ble politianmeldt, utvist og senere dømt til fengsel.

Tiden etter overfallet ble svært vanskelig for Saers. Han slet med posttraumatisk stresslidelse, og fikk problemer med stemmen, noe som førte til sykemelding og redusert arbeidskapasitet. Det kom senere frem at Oslo Handelsgymnasium hadde vært klar over voldshistorikken til eleven som begikk overfallet.

Skoleledelsen hadde derimot ikke opplyst lærerne om at en voldelig person gikk rundt på skolen. Saers valgte derfor å gå til sak mot Oslo kommune, og krevde erstatning. Søksmålet vant ikke frem, selv om det ble anket til Høyesterett og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Oslo kommune valgte likevel, mot byrådets vilje, å gi Saers både en erstatning og en unnskyldning i 2022. Da var det gått hele åtte år etter siden overfallet skjedde.

Les også: Radikal og forfriskende kritikk av skolen

Tabubelagt tema

I takt med søksmålet Saers’ rettet mot Oslo kommune, økte bevisstheten rundt vold i Osloskolen.

I 2017 ble temaet omtalt i flere norske medier og arbeidstilsynets direktør engasjerte seg personlig i saken. Samtidig var det flere som valgte å ta opp andre tabubelagte temaer knyttet til skole, vold og utbrente lærere, deriblant Simon Malkenes.

Etter en opptreden på Dagsnytt 18 i 2018 ble Malkenes, som da var lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, kalt inn på teppet til sin rektor. Under Dagsnytt 18 beskrev Malkenes uroen som var vanlig å forvente i hans undervisningsøkter. Enkelte av elevene i den aktuelle klassen følte seg uthengt, og personalsak ble opprettet mot Malkenes.

Til kontrast fra Clemens Saers ble Malkenes’ engasjement hyllet. Han fikk støtte fra kollegaer, Utdanningsforbundet og ble belønnet med ytringsprisen Fritt Ords honnør.

Det var forsøket på å presse Malkenes til taushet så mange reagerte på. Han satte blant annet søkelys på en av de mest utfordrende aspektene ved den moderne norske skolen: opplæringsloven §9A. Loven, som skal sikre at: «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring», har for mange lærere blitt et mareritt. Lærere føler seg kneblet i undervisningen fordi 9a skal verne elevene mot det som er støtende, uten at det er tydelig hva det er for noe.

Dette gjør at lærere lett kan bli beskyldt for krenkende adferd og undervisning, noe også Clemens Saers har påpekt. Samtidig blir skoleledere druknet i 9a-saker der dårlige skolemiljøer skal fikses. Resultatet er overbelastning og utmattelse, noe doktorgradsavhandlingen til Kristin Belt Skutlaberg avdekket. Lærere føler seg tiet i hjel, mens skoleledere er overarbeidet.

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

En hyllest til varslerne

Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen.

PISA-undersøkelsen viser synkende ferdigheter, det meldes fortsatt om mye vold, mobbingen øker og søkertallene til lærerutdanningen stuper. Likevel er det noen positive sunnhetstegn. Stadig flere ansatte i skolen våger å fortelle om de vanskelige arbeidsforholdene de har. Politikere har kommet på banen på en måte de ikke har gjort tidligere. Tiltak som mobil-nekt, mindre digitalisering og mer disiplin i klasserommet er ikke bare debattert, men ønsket velkommen.

Vi må stille oss spørsmålet om denne positive dreiningen i det hele tatt kunne ha kommet uten varslere som Clemens Saers og Simon Malkenes. Takket være disse modige varslerne ble voldsproblematikk og sensur i skolen aktualisert på en helt ny måte. Begge kunne valgt en annen og lettere vei, og latt seg tie i hjel.

At de valgte å stå i denne krevende kampen, er beundringsverdig. For det er ikke slik at historier om varslere alltid ender godt. I flere år kjempet lærer Allan Henriksen en bitter kamp mot ledelsen ved Kjellervolla ungdomsskole. I en serie filmer på Youtube oppsummerte Henriksen sin konflikt med skolen og hvordan han til slutt ble sagt opp. Torsdag 24. mars 2022 tok Allan Henriksen sitt eget liv, 40 år gammel. Det var en lærer Norge ikke hadde råd til å miste.

Skal den norske skolen bli en god arbeidsplass for både lærere og elever, må de som våger å ta opp kritikkverdige forhold, lyttes til.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner