Ti år med kamp

En hyllest til Clemens Saers og andre varslere i norsk skole

Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen. Det er nå i ferd med å snu, skriver Anders T. Lothe. (Foto: Stockmann-dagene.)
Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen. Det er nå i ferd med å snu, skriver Anders T. Lothe. (Foto: Stockmann-dagene.)
Vi begynner endelig å se en positiv utvikling i norsk skole. Det hadde neppe vært mulig uten varslere som Clemens Saers og Simon Malkenes, skriver Anders T. Lothe.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er En hyllest til varslere i norsk skole.

Det har gått ti år siden Clemens Saers nesten ble drept i et klasserom i Oslo.

Kampen han senere måtte ta, både mot skoleledelse og Oslo kommune, ledet til en større bevissthet rundt voldsproblematikken i den norske skolen. Denne kampen er langt fra over.

De som varsler om slike problemer, fortjener en hyllest.

Overfallet i klasserommet

15. mai 2014 sto lektor Clemens Saers (da 63 år gammel) i et klasserom på Oslo Handelsgymnasium.

Annonse

Det banket plutselig på døren. Utenfor sto en fremmed elev som ville inn. Eleven skulle kreve inn gjeld fra en annen elev han trodde var i klasserommet. Saers ville ikke slippe ham inn, og ble angrepet.

Eleven tok kvelertak på Saers og klemte hardt og vred rundt strupehodet. Saers ble alvorlig skadet i angrepet og eleven, som hadde fylt 18 år, ble politianmeldt, utvist og senere dømt til fengsel.

Tiden etter overfallet ble svært vanskelig for Saers. Han slet med posttraumatisk stresslidelse, og fikk problemer med stemmen, noe som førte til sykemelding og redusert arbeidskapasitet. Det kom senere frem at Oslo Handelsgymnasium hadde vært klar over voldshistorikken til eleven som begikk overfallet.

Skoleledelsen hadde derimot ikke opplyst lærerne om at en voldelig person gikk rundt på skolen. Saers valgte derfor å gå til sak mot Oslo kommune, og krevde erstatning. Søksmålet vant ikke frem, selv om det ble anket til Høyesterett og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Oslo kommune valgte likevel, mot byrådets vilje, å gi Saers både en erstatning og en unnskyldning i 2022. Da var det gått hele åtte år etter siden overfallet skjedde.

Les også: Radikal og forfriskende kritikk av skolen

Tabubelagt tema

I takt med søksmålet Saers’ rettet mot Oslo kommune, økte bevisstheten rundt vold i Osloskolen.

I 2017 ble temaet omtalt i flere norske medier og arbeidstilsynets direktør engasjerte seg personlig i saken. Samtidig var det flere som valgte å ta opp andre tabubelagte temaer knyttet til skole, vold og utbrente lærere, deriblant Simon Malkenes.

Etter en opptreden på Dagsnytt 18 i 2018 ble Malkenes, som da var lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, kalt inn på teppet til sin rektor. Under Dagsnytt 18 beskrev Malkenes uroen som var vanlig å forvente i hans undervisningsøkter. Enkelte av elevene i den aktuelle klassen følte seg uthengt, og personalsak ble opprettet mot Malkenes.

Til kontrast fra Clemens Saers ble Malkenes’ engasjement hyllet. Han fikk støtte fra kollegaer, Utdanningsforbundet og ble belønnet med ytringsprisen Fritt Ords honnør.

Det var forsøket på å presse Malkenes til taushet så mange reagerte på. Han satte blant annet søkelys på en av de mest utfordrende aspektene ved den moderne norske skolen: opplæringsloven §9A. Loven, som skal sikre at: «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring», har for mange lærere blitt et mareritt. Lærere føler seg kneblet i undervisningen fordi 9a skal verne elevene mot det som er støtende, uten at det er tydelig hva det er for noe.

Dette gjør at lærere lett kan bli beskyldt for krenkende adferd og undervisning, noe også Clemens Saers har påpekt. Samtidig blir skoleledere druknet i 9a-saker der dårlige skolemiljøer skal fikses. Resultatet er overbelastning og utmattelse, noe doktorgradsavhandlingen til Kristin Belt Skutlaberg avdekket. Lærere føler seg tiet i hjel, mens skoleledere er overarbeidet.

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

En hyllest til varslerne

Ti år har gått siden Clemens Saers ble overfalt. Siden da har det ikke blitt større optimisme i den norske skolen.

PISA-undersøkelsen viser synkende ferdigheter, det meldes fortsatt om mye vold, mobbingen øker og søkertallene til lærerutdanningen stuper. Likevel er det noen positive sunnhetstegn. Stadig flere ansatte i skolen våger å fortelle om de vanskelige arbeidsforholdene de har. Politikere har kommet på banen på en måte de ikke har gjort tidligere. Tiltak som mobil-nekt, mindre digitalisering og mer disiplin i klasserommet er ikke bare debattert, men ønsket velkommen.

Vi må stille oss spørsmålet om denne positive dreiningen i det hele tatt kunne ha kommet uten varslere som Clemens Saers og Simon Malkenes. Takket være disse modige varslerne ble voldsproblematikk og sensur i skolen aktualisert på en helt ny måte. Begge kunne valgt en annen og lettere vei, og latt seg tie i hjel.

At de valgte å stå i denne krevende kampen, er beundringsverdig. For det er ikke slik at historier om varslere alltid ender godt. I flere år kjempet lærer Allan Henriksen en bitter kamp mot ledelsen ved Kjellervolla ungdomsskole. I en serie filmer på Youtube oppsummerte Henriksen sin konflikt med skolen og hvordan han til slutt ble sagt opp. Torsdag 24. mars 2022 tok Allan Henriksen sitt eget liv, 40 år gammel. Det var en lærer Norge ikke hadde råd til å miste.

Skal den norske skolen bli en god arbeidsplass for både lærere og elever, må de som våger å ta opp kritikkverdige forhold, lyttes til.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar