Subjekt mener:

Hen svarte bør få jobben. Men bare hvis hen er best

Akkurat som i idretten, bør også resten av samfunnet rekruttere den som antas å gjøre jobben best. Det er alle oss andre som tjener mest på det, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: AP.)
Akkurat som i idretten, bør også resten av samfunnet rekruttere den som antas å gjøre jobben best. Det er alle oss andre som tjener mest på det, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: AP.)
Hudfarge, kjønn og legning skal selvsagt ikke være til hinder i arbeidslivet. Men det har heller ingenting å si for hvor godt man gjør en jobb, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Flere arbeidsgivere ønsker seg mer mangfold på jobb. Det er ikke uproblematisk.

Stavanger kommune er på utkikk etter en ny kunstkonsulent. Gjerne en som kan bidra til mangfold blant kommunens ansatte!

I utlysningen sto det: «Ulik alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn er etter vår oppfattelse en berikelse».

Denne formuleringen var det flere som reagerte på. Blant dem arbeidslivekspert Trine Larsen hos Hammer og Hanborg, som uttalte til Subjekt at det kan oppfattes ekskluderende for alle som ikke skiller seg ut når det gjelder kjønn, funksjonsevne, hudfarge og så videre. Som jo er flertallet av nordmenn, per definisjon.

Dessverre er slike beskrivelser veldig vanlige i jobbutlysninger, både i det offentlige og private. Etter at Subjekt tok kontakt, ble formuleringen endret. «Stavanger kommune vil ha kunstkonsulenter som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og ønsker kvalifiserte søkere med ulik alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn. Personer med ulike fagkombinasjoner og perspektiver oppfordres til å søke», heter det nå.

Annonse

Men det er heller ikke gitt at alle arbeidsplasser kan oppnå et mangfold som gjenspeiler befolkningen dersom de ønsker å ansatte de best kvalifiserte.

Les også: Saken om SDs «trollfabrikker» er et presseetisk havari

Forbudt å diskriminere

I Norge er det forbudt å diskriminere på bakgrunn av karakteristikkene nevnt i stillingsutlysningen fra Stavanger kommune.

Heldigvis, fordi den best kvalifiserte bør få jobben. Det er nettopp derfor vi har lover mot diskriminering, slik at kandidater kan måles på så objektive kriterier som mulig. Som utdannelse, arbeidserfaring, opptaksprøver og så videre.

Uten vektlegging av slike (mer eller mindre) objektive kriterier blir det også umulig å bevise at man er blitt diskriminert.

Så er det likevel slik at enkelte arbeidsplasser eller bransjer vil ha en høyere andel majoritetsnordmenn enn andre, eller høyere enn befolkningen for øvrig. Dette er gjerne tilfellet i kulturbransjen, som har en overvekt av hvite kvinner i 40-50-årsalderen – uten at noen fremhever akkurat dét som selve problemet.

Folk er forskjellige og velger forskjellig. Ulike kulturer vektlegger ulike karrierer ulikt. Det er for eksempel svært mange nordmenn med pakistansk bakgrunn som velger å bli advokater og leger. Det er flott, men betyr likefullt at disse ikke samtidig kan jobbe i kultursektoren eller i skolevesenet.

Arbeidsplasser må rekruttere fra den gruppen mennesker som har relevant fagbakgrunn og som ønsker å jobbe der. Det er ikke alltid jevnt fordelt mellom ulike identitetsgrupper, marginaliserte eller ei. Og det behøver ikke være et problem.

Det kan tvert imot være et problem at de som utgjør majoriteten i befolkningen, føler seg mindre ønsket – nettopp fordi de ikke typisk antas å være utsatt for fordommer eller diskriminering. Det er et merkelig og oppkonstruert paradoks vi bør unngå.

Les også: Nasjonalmuseet er ikke en aktivistisk organisasjon. Det bør de heller ikke være

Diskriminering er feil, uansett vei

I USA, der identitetspolitikk herjer i mye større grad enn i Norge, er det blitt et vanlig krav å gå bort fra objektive kriterier i opptak til utdanning eller i ansettelser. Nettopp fordi man vil kvotere inn basert på kjønn og hudfarge. Dette er å snu om på verdier som antirasister var med å kjempe frem for flere tiår siden. De ville ha objektive kriterier fordi da kunne ikke rasister nekte svarte inngang.

Stavanger kommune vil derimot bare ha mangfold. Det kan man forstå. Men det er best for minoriteter å bli ansatt fordi de er best, så slipper de å lure på om de fikk jobben på urettferdig grunnlag.

Frankrike og Argentina er de to beste fotballandslagene i verden de siste årene. Det ene laget, Frankrike, er ekstremt mangfoldig med hensyn til hudfarge og landbakgrunn. Argentina-laget er derimot homogent, og består av nesten bare hvite spillere. Det har ingenting med hvor mye mangfold trenerne ønsker seg, selv om enkelte har kritisert Argentina-laget for mangel på mangfold – hvis det var et kriterium, ville ingen av dem ha vunnet VM i henholdsvis 2018 og 2022.

Akkurat som i idretten, bør også resten av samfunnet rekruttere den som antas å gjøre jobben mest. Det er det alle oss andre som tjener mest på. Folk er tross alt satt til posisjoner for å løse samfunnsutfordringer. De løser vi raskere om de ansatte er aller best i faget sitt, og ikke først og fremst svarte, eller hvite, for den saks skyld.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen