Norge trenger en samtykkelov. Og vi trenger den nå!

Varin Hiwa i Amnesty har en beskjed til justisminister Emilie Egner Mehl (SP): Hele én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Derfor trenger vi en samtykkelov, skriver hun. (Foto: NTB.)
Varin Hiwa i Amnesty har en beskjed til justisminister Emilie Egner Mehl (SP): Hele én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Derfor trenger vi en samtykkelov, skriver hun. (Foto: NTB.)
En samtykkelov vil ikke endre beviskravet i en rettssak. Men den vil gjøre at flere voldtekter kan straffes, skriver Varin Hiwa.
Om skribenten
Varin Hiwa er kommunikasjonsrådgiver i Amnesty Norge.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om samtykkelov.

Når én av fem kvinner i Norge oppgir å ha blitt voldtatt minst en gang i løpet av livet, kan vi ikke lenger leve med at voldtektstallene ikke går ned i Norge.

Straffeloven er den viktigste og mest effektive normsetteren vi har. Alle våre nordiske naboland har innført en reell samtykkelov som slår fast at seksuell omgang med en person som ikke samtykker, eller som ikke deltar frivillig, skal straffes som voldtekt.

Brottsförebyggande rådet (Brå) har evaluert at innføringen av en samtykkelov i Sverige. De konkluderer med at samtykkeloven i Sverige har ført til at antallet saker som kommer i retten, har økt med 80 prosent, samtidig som antallet domfellelser for voldtekt har økt med 75 prosent.

Også i Danmark har innføringen av en samtykkelov ført til en økning av antallet tiltaler og domfellelser. Riksadvokaten i Danmark har evaluert gjennomføringen av samtykkeloven, og konkluderer med at loven fungerer.

Annonse

Les også: Refses for å grave i arbeidssøkeres legning. Nå snur kommunen

Man kan aldri vite

Samtykkeloven i alle nordiske land legger utgangspunkt til grunn at passivitet ikke er å anse som et samtykke. Det er et viktig premiss for å sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt omfattes av loven.

I en svensk studie fra 2017 rapporte 70 prosent av kvinner som oppsøkte voldtektsmottaket i Stockholm, at de «frøs til» under overgrepet. Å fryse til er en normal overlevelsesreaksjon som kan slå inn når du får en opplevelse av å være i livsfare.

Du vet aldri om du selv vil fryse til, flykte eller kjemper, før du selv blir utsatt for en slik situasjon. Amnesty har snakket med en lang rekke overgrepsutsatte, de aller fleste er unge kvinner, som sier at de frøs til under voldtekten, og at de hverken klarte å røre seg eller snakke.

Les også: Det er mye å kritisere Pride-bevegelsen for. Men flaggnekting er neppe veien å gå

Ikke komplisert

En samtykkelov vil ikke endre beviskravet i en rettssak. Påtalemyndigheten skal fremdeles bevise skyld utover rimelig og fornuftig tvil.

Også i fremtiden vil det i mange saker fortsatt være ord mot ord. Men det finnes mange eksempler i Norge der det er bevist utover enhver rimelig tvil at den utsatte ikke samtykket til sex, men hvor tiltalte ikke blir dømt for voldtekt fordi seksuell omgang uten samtykke ikke er å regne som voldtekt i dag.

En reell samtykkelov vil gjøre det mulig for politiet å etterforske flere voldtekter enn de gjør i dag. Våre nordiske naboland sine erfaringer med en «ja er ja»-lov viser tydelig at det ikke er så komplisert å vurdere samtykke i en rettssak.

En samtykkelov må komme sammen med en opptrapping på forebygging, seksualundervisning, styrking av kompetanse og ressurser i politiet og påtalemyndigheten. Men da må vi fastslå det som er åpenbart: Sex uten samtykke er voldtekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar