Nasjonalgalleriet må brukes til kunst. Ikke til teater

Det nye Nasjonalmuseet har begrenset utstillingsplass. Derfor må det gamle Nasjonalgalleriet tas i bruk til fremvisning av kunst, skriver Aksjon redd Nasjonalgalleriet. (Foto: Arve Kjersheim/Riksantikvaren.)
Det nye Nasjonalmuseet har begrenset utstillingsplass. Derfor må det gamle Nasjonalgalleriet tas i bruk til fremvisning av kunst, skriver Aksjon redd Nasjonalgalleriet. (Foto: Arve Kjersheim/Riksantikvaren.)
Regjeringen må sikre Nasjonalgalleriets historiske betydning. Det krever raskest mulig gjenåpning for visning av nasjonale kunstskatter, skriver Erik Collett og ​Kristian Vårvik.
Om skribenten
Erik Collett og ​Kristian Vårvik er engasjert i Aksjon redd Nasjonalgalleriet.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om Nasjonalgalleriets fremtid.

Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuens (AP) har foreslått å anlegge nytt nedgravd teaterbygg på Tullinløkka, der store deler av Nasjonalgalleriet tas i bruk til støttefunksjoner for teateret. Det fremstår lite gjennomtenkt.

Forslaget som nå er til utredning i Statsbygg, vil frata Nasjonalgalleriet mulighet til å gjenoppstå som sentralt og viktig element i byens vev av kulturinstitusjoner. I tillegg ødelegges Tullinløkkas helt unike potensial som parkanlegg. Å grave ned scene- og teaterfunksjoner på Tullinløkka, er svært krevende både teknisk og kostnadsmessig, og fremstår som en stemoderlig løsning for scenekunsten.

Plan- og bygningsetaten stiller seg avvisende til forslaget og mener at en scene på Tullinløkka «vil oppleves som en vegg».

Les også: Han er ansatt som ny direktør ved Den nasjonale scene

Annonse

Krevende situasjon

Aksjon redd Nasjonalgalleriet mener at et nytt teaterbygg i stedet bør legges vis-à-vis kulturhistorisk museum, i Fredriks gate.

Her kan det gamle administrasjonsbygget for de kulturhistoriske samlingene knyttes sammen med et moderne nybygg for scene- og publikumsfunksjoner og bli et flott supplement til det historiske Nationaltheatret. Publikumsfoaje kan legges mellom det gamle og det nye bygget, og åpne seg både mot Fredriks gate og Slottsparken i vest.

Arbeidsplassene i administrasjonsbygget kan legges i en ny paviljong langs Kristian Augusts gate, og bidra til å skape et vakkert og skjermet parkareal, unikt for Oslo. Paviljongen vil skjerme parken fra trafikken i Kristian Augusts gate og fra det nokså rotete bygningsmessige miljøet som er etablert på andre siden av gaten.

Når Nasjonalmuseet nå er ferdigstilt, et krafttak til over 6 milliarder kroner, er det naturlig at spørsmålet om investeringer i Nasjonalgalleriet er tonet ned. Når Nationaltheatret samtidig trenger tunge investeringer til høyst nødvendig vedlikehold, blir det krevende å ivareta sentrale kulturbygg.

I en slik situasjon blir det viktig å etablere en plan som sikrer at hovedstaden på sikt får best mulige løsninger, både for nasjonalt viktige kunstsamlinger, og for utfoldelse av scenekunst.

Les også: Styrte Kode til gjentatte millionunderskudd. Nå får han fornyet tillit

Slik ser forslaget fra Aksjon redd Nasjonalgalleriet ut.

Godt dokumentert

Med aksjonens planforslag vil et tidsmessig teater få sentral og synlig plass i bybildet.

Tullinløkka kan etableres som vakkert sammenbindende parkrom mellom Nasjonalgalleriet og Kulturhistorisk museum, og Nasjonalgalleriets historiske rolle som utstillingsareal for billedkunst kan sikres og videreføres. Samtidig vil Nasjonalgalleriets viktige potensial som reserveareal for Nasjonalmuseet være ivaretatt.

At det nye Nasjonalmuseet har begrenset utstillingsplass og knapt med utvidelsesmuligheter, er godt dokumentert. Vi anmoder kulturministeren om å sikre Nasjonalgalleriets historiske betydning ved å sørge for raskest mulig gjenåpning for visning av nasjonale kunstskatter.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar