Et forbud på kryptoutvinning er et angrep på våre friheter

Å forby kryptomining er å gå i Kinas fotspor, skriver Sigurd Berger. (Foto: Getty.)
Å forby kryptomining er å gå i Kinas fotspor, skriver Sigurd Berger. (Foto: Getty.)
Politikerne vil forby bestemte utregninger med datamaskiner. Det bryter med både ytringsfriheten og eiendomsretten, skriver Sigurd Berger.
Om skribenten
Sigurd Berger jobber i Forsvaret.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Politikerne på Stortinget vil forby utvinning av kryptovaluta.

16. mai ble det offentliggjort at et flertall på Stortinget vil utrede forbud mot kryptoutvinning. Det politikerne er bekymret for, er blant annet at kryptoutvinning er en skade for miljø og klima. Dette er galt, som forklart av Christian Skjelbred i hans artikkel «Bitcoin-mining kan være bra for klimaet».

Men jeg mener et større fokus bør bli lagt på hvordan dette påvirker våre friheter, og hvorvidt Stortinget kan bestemme hva frie borgere gjør med sine egne ressurser på sin egen fritid.

Representanter på Stortinget ønsker å forby en helt legitim aktivitet. Et slik forbud vil være svært farlig, og er en trussel mot den digitale friheten vi har i Norge, samt at det gir stortingsrepresentantene presedens for videre innskrenkende lovforslag.

Hvordan mining fungerer

Kryptovaluta er ikke noe annet enn matematikk og ren digital logikk.

Annonse

Kryptovaluta som Bitcoin er styrt av svært strenge matematiske og kryptografiske bestemmelser (herav navnet «kryptovaluta»), og er på denne måten ofte mer sikkert enn vanlige nasjonale valutaer. Å utvinne kryptovaluta gjøres ved å løse en matteoppgave. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men Bitcoin (den mest kjente kryptovalutaen) utnytter en regneprosedyre, en algoritme, ved navn SHA-256.

Dette er en algoritme som ble utviklet og lansert av amerikanske National Security Agency (NSA) i 2001. En såkalt «hash-algoritme» tar en vilkårlig inndata, gjør omregninger på dataen, og gir en utdata. I enkle trekk går kryptoutvinning ut på å ta en inndata gjennom en slik prosedyre, og deretter sammenligne utdataen med et krav som stilles av kryptonettverket.

Hvis utdataen ikke stemmer med det kravet som stilles, så prøves et nytt inndata helt til man får en utdata som oppfyller nettverkets krav. Når en slik utdata er funnet, betyr det at man har en riktig løsning, og er dermed belønnet med kryptovaluta.

Trikset her er at man ikke kan gå bakover. Altså du kan ikke starte med svaret (den korrekte utdataen) og gjøre den matematiske formelen baklengs for å ende opp med et korrekt inndata. Algoritmen funker bare én vei; dette gjør at den eneste måten å finne korrekt løsning på er å teste en rekke ulike inndata. Det er her utvinning («mining») kommer inn, ved at man «graver» seg gjennom ulike inndata til man finner en fasit.

SHA-256 er ikke en hemmelighetsfull prosess bare datamaskiner kan gjøre. Likt med alle andre matematiske formler så er dette fullt mulig å gjøres analogt med penn og papir. En kryptoutvinner (en «miner») er bare en datamaskin som tar denne analoge prosessen og automatiserer den. På samme måte som en kalkulator lar hvem som helst løse tungvinte mattestykker, lar en kryptoutvinner hvem som helst teste mange ulike inndata for å løse en komplisert matteoppgave. Kryptoutvinning er å løse en matteoppgave, og en kryptoutvinner er bare en kalkulator.

Datakoden som gjør denne prosessen mulig på en datamaskin, ligger lett tilgjengelig på internettet. Alle kan laste ned, verifisere og utnytte denne på sin egen maskin hjemme. Kode skal på lik linje med alle andre uttalelser, enten det er skriftlig eller muntlig, være beskyttet av ytringsfrihet. Hvis man skal gjøres til kriminell for å ta i bruk fritt distribuert kode, vil dette være et inngrep på ytringsfriheten vi har i Norge.

Les også: Er banksystemet i ferd med å kollapse?

Forbudt å løse matteoppgaver

Kode er beskyttet av ytringsfrihet, ettersom at det går under definisjonen av å formidle informasjon. Et forbud på å benytte fritt distribuert kode bryter med grunnloven paragraf 100 «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder».

Datakode er i bunn og grunn ren logikk: 1-ere og 0-er i en bestemt rekkefølge. Å forby å ta i bruk datakode er å forby å ta i bruk matematikk.

Selv hvis slik kode blir forbudt, vil man fortsatt kunne utvinne kryptovaluta med god gammeldags fysisk arbeid i form av utregninger på papir. Skal det bli forbudt å løse matteoppgaver, eller å bruke en kalkulator i Norge?

Denne saken er også et spørsmål om eiendomsrett.

SVs Lars Haltbrekken sa til NTB at vi ikke kan «sløse bort verdifull norsk vannkraft på kryptovaluta. Vi må bruke den kraften på utslippskutt og arbeidsplasser innenfor grønn energi». Høyres Nikolai Astrup sa også «[…] Vi har behov for kraften til andre formål». Å la politikerne bestemme hva som er de korrekte formålene for bruk av kraft, er et steg mot mindre frihet og mer statlig kontroll.

I dag er det kryptoutvinning som forbys, i morgen er det varmt vann i dusjen, neste uke er det lys i gatene, neste måned er det oppvarming av hus. Hvor går maktgrensen til Stortinget? Er det Stortinget som skal bestemme hva som er rettmessig bruk av datamaskiner; hva slags matematiske formler som er tillatt; hvilke 1-ere og 0-er i hvilken bestemt rekkefølge som er lov; hvem som skal få lov til å ta er varmt bad?

Les også: Dette kan være grunnen til Oslo Freedom Forums overveldende fokus på bitcoin

I Kinas fotspor

Hvis Norge forbyr kryptoutvinning, følger vi i fotsporene til Kina og andre autoritære land.

Norge kommer til å havne langt bak resten av den frie verden, som ikke er fiendtlig mot kryptovaluta. Mens den norske kronen fortsetter å falle grunnet inflasjon, vil land som tar i bruk kryptovalutaer som Bitcoin, styrkes.

Stortingsrepresentantene viser farlig bruk av makt ved å forby teknologi de mangler kunnskap om. Å forby kryptoutvinning er et inngrep på ytringsfrihet og digital frihet, matematikk, eiendomsretten, og gir Stortinget makten til å innføre flere lignende lovverk basert på sedvane.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar