Vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler var nylig tatt ut i streik. Men streiken fra Akademikerne og Unio ble kortere enn forventet.
Lønnsvilkårene holder seg på samme nivå inntil videre. Det kan få alvorlige konsekvenser, fordi i akademia er arbeidsvilkårene og lønnsvilkårene skikkelig dårlige.
Lønnen holder ikke mål
Sammenligner man lønnen til universitetslektorer og lektorer som jobber i skoleverket, ser man at universitetslektorer kommer dårligere ut. Videre ser man at lønnen til førsteamanuenser i flere fagretninger er dårligere enn lønnen i arbeidsmarkedet de utdanner studenter til.
I en artikkel i Khrono påstår finansprofessor ved Norges handelshøyskole (NHH), Karin S. Thorbrun, som er Norges nest best betalte i akademia, at lønnen hos universiteter og høyskoler i Norge er ganske lav. Hun påpeker at hun selv får godt betalt i Norge, men at lønnen ikke er konkurransedyktig med akademia internasjonalt.
Norsk akademia er spesielt dårlig når det kommer til lønn, noe som kan gjøre at de klokeste hodene velger en karriere ved universiteter utenlands, eller velger helt bort akademia.
Les også: Boysa på brygga bare: «DETTE! skal jeg ha på meg i dag»
De midlertidige stipendiatstillingene
Ser man videre på listen over de best betalte akademikerne i 2022, er det 1.821 ansatte ved norske høyskoler eller universiteter som er oppført med millionlønn.
På toppen finner vi rektorer ved de største universitetene, samt høyprofilerte professorer. Lønningene hos «Akademias elite» er konkurransedyktige om en forbeholder seg til det norske arbeidsmarkedet, spesielt offentlig sektor. Å nå toppen i akademia er riktignok ikke uten vanskeligheter. Å lykkes i akademia er i seg selv vanskelig.
Å satse på en forskerjobb på universitetet eller høyskolen beskrives som en risikosport. En av hovedgrunnene til dette er at veien til fast ansettelse som forsker er lang og kommer med mye usikkerhet. Det kreves ofte flere stipendiatstillinger, som kan vare et sted mellom 2–3 år, før en får tilbud om fast ansettelse.
Stipendiatstillingene avlegges ofte ved ulike universiteter, noe som gjør situasjonen ugunstig og ustabil for mange. En stor andel midlertidig ansatte anser det som lite sannsynlig å få fast jobb i akademia, ifølge en undersøkelse utført av forskerforbundet.
En annen undersøkelse gjort blant en gruppe stipendiater, viser at 4 av 5 ikke vil anbefale unge en karriere innenfor forskning og høyere utdanning.
Ikke engang jusstudentene drømmer om akademia
Forskjellen mellom lønn blant ulike fagretninger i akademia er stor. Jusprofessorer har gjennomgående god lønn, mens lønnen hos professorer ved matematisk-naturvitenskapelige fakulteter og professorer i ulike humanistiske fag er preget av mye lavere lønn og store forskjeller.
En av grunnene til at lønningene til jusprofessorer er gode, handler om et attraktivt arbeidsmarked utenfor akademia. Juridisk fakultet er kanskje en attraktiv arbeidsplass om man sammenligner med andre fagretninger i akademia, men kan ikke måle seg med arbeidsmarkedet for jurister ellers.
Svært få jurister skriver doktorgrad sammenlignet med dem innen samfunnsvitenskap, naturvitenskap og medisin. Å satse på en karriere i akademia er altså ikke så vanlig blant jurister. Derfor er nok ikke lange perioder som midlertidig ansatt et lite sannsynlig problem for dem, siden konkurransen er mindre.
I tillegg er de økonomiske utsiktene ikke dårlige. Likevel anses det å bli forretningsadvokat eller få en prestisjefylt jobb i offentlig sektor som mer ettertraktet, ifølge jusstudenter selv.
Les også: Tradwifen feministene ikke tør å peke på
Hvorfor velger noen akademia?
Akademia er en unik arbeidsplass. Muligheten for «faglig innovasjon» er særegent for akademikere.
En karriere i akademia er i noen miljøer ansett som «drømmen», hvor en da ser bort ifra usikkerheten og lønnsvilkårene. Lønn er ikke den eneste årsaken til at folk jobber, men det er en viktig motivasjonsfaktor.
Akademia er blitt en arbeidsplass for idealistene, hvor idealene om nyskapning veier mer enn lønnen. Akademia passer for noen, men i et samfunn hvor de økonomiske kostnadene og usikkerheten blir større, blir akademia mindre attraktiv for flere.
Sektoren henger etter, og frafall blant de klokeste hodene er en stor risiko. Mangelen på et politisk mangfold kan også fort bli en realitet ved at akademia i all hovedsak appellerer til idealister. At akademia er venstrevridd, er allerede allment kjent, og en ser tendensene i størst grad hos samfunnsvitere og humanister.
Konsekvensene av et manglende politisk mangfold i akademia kan være at universiteter og høyskoler blir et ekkokammer. Den akademiske debatten kan miste perspektiver, og forskningen kan bli distansert fra problemer den allmenne befolkningen møter.
Den synkende kvaliteten i akademia er uheldig både for forskningen, men også for undervisningen. Forskning på ulik samfunnsproblematikk kan svekkes, det samme kan kompetansen til fremtidens høyt utdannede.
Den åpenbare løsningen er å heve lønnsnivået for akademikere. I tillegg vil det være lurt med færre midlertidige ansettelser. Dette vil kunne gjøre norsk akademia konkurransedyktig, samt forhindre at akademia blir et politisk ekkokammer.
