FN slår alarm om kunstig intelligens. Det er det god grunn til

Vi er nødt til å innse at kunstig intelligens, som allerede er en stor del av hverdagen vår, forvrenger både fortiden og nåtiden. skriver Anders Lothe.
Vi er nødt til å innse at kunstig intelligens, som allerede er en stor del av hverdagen vår, forvrenger både fortiden og nåtiden. skriver Anders Lothe.
Kunstig intelligens utfordrer hele vår forståelse av historien, viser ny rapport. Det er en utvikling ingen er skånet mot, skriver Anders Lothe.
Om skribenten
Anders Toft Lothe (f. 1990) er lektor og historiker.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ny rapport om kunstig intelligens (KI) roper varsku.

FN slår alarm i ny rapport: Kunstig intelligens brukes til å spre benektelse og fordreininger om Holocaust.

Er vi ikke på vakt, vil denne problematikken bidra til forvirring og usikkerhet om alle historiske og moderne begivenheter.

Dikter opp historier om Holocaust

Sent i juni leverte FN-organet UNESCO rapporten «AI and the Holocaust: rewriting history? The impact of artificial intelligence on understanding the Holocaust».

Rapporten tar for seg hvordan kunstig intelligens brukes til å spre både benektelse og historiske fordreininger om Holocaust.

Annonse

Chatboter som sier at Josef Gobbels reddet jøder under krigen, og filmopptak av Emma Watson som leser høyt fra «Mein Kampf», er eksempler på falskt, KI-genert materiale som det vises til i rapporten. Videre forteller rapporten om chatboter som er kapret av nazister til å spre propaganda og bildegeneratoren Google Gemini, som lager bilder av nazister i alle hudfarger.

Flere kjente KI-programmer har samtidig bidratt til å skape feilinformasjon om Holocaust. Språkmodellen ChatGPT har blant annet oppfunnet et fenomen som kalles «Drukningens Holocaust». Begrepet viser til falske påstander om at nazistene systematisk skal ha druknet jøder i innsjøer og elver under Holocaust. Dette er påstander som ikke er historisk dokumenterte (det er bevist at nazistene druknet jøder under andre verdenskrig, men ikke at det var et metodisk system lik massehenrettelser eller konsentrasjonsleirene).

FN er nå svært bekymret over hvordan kunstig intelligens brukes til å spre slike påstander og hvordan dette bidrar til en ny form for antisemittisme, der lidelsene til det jødiske folk settes under tvil. Det er derimot ikke bare denne nye antisemittismen som burde skape uro. Kunstig intelligens utfordrer hele vår forståelse av historien, og det er en utvikling ingen er skånet mot.

Les også: Er tiden snart inne for kjernekraft i Norge?

Tvilen er den nye benektelsen

Holocaust er blant de historiske begivenhetene det finnes mest konspirasjonsteorier rundt.

Den mest kjente konspirasjonen er at holocaust er diktet opp, eller at antallet drepte fra folkemordet er overdrevet. Dette er teorier fremmet av forfattere som David Irwing og den tidligere iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad.

Eksempelet med «Drukningens Holocaust» burde være en alvorlig vekker for alle som forstår viktigheten av korrekte historiske forklaringer. Historiefaget har tradisjonelt vært preget av uenighet, tolkninger og metoder. En historiker som sverger til Marx sin historiske materialisme, har et svært annerledes syn på verden enn en som støtter den politiske historien til Leopold von Ranke.

Disse ulike synene handler derimot ikke om konspirasjoner eller fordreininger. De som tar historiefaget seriøst, vil søke empiri, være kildekritiske og lære om mangfoldet som er i ulike historietolkninger. De som tror på konspiratoriske fremstillinger av tragedier som Holocaust, vil i første omgang, slik det har vært helt siden slutten på andre verdenskrig, hovedsakelig benekte hendelsesforløpet til Holocaust eller deler av det. Deres metoder har altså vært en avvisning av historien og et ønske om å spre tvil og motforestillinger.

FNs nye rapport viser at kunstig intelligens kan behandle begivenheter som Holocaust svært upresist. Programmer som ChatGPT har begrensinger, og systemene kan like gjerne dikte opp usannheter for å gi svarene som søkes etter. Slik vi så i 2023, da 22. juli-terroristen dukket opp på en liste over moderne norske helter, og da Hillary Clinton ble rangert som en av tidenes verste mennesker.

Les også: Stipendiat ble nektet å svare på kritikk. Høyskolen mener de holder ytringsfrihet høyt

Ikke unikt for Holocaust

Det er heller ikke slik at dette er isolert til holocaustbenektelse. Alle historiske og pågående begivenheter kan settes under tvil av kunstig intelligens. Det er ikke noe som stopper KI fra å dikte opp ulike fremstillinger av verdenskrigene, imperialismen, kolonitiden eller krigene i Ukraina og Gaza.

Effekten av dette blir at den historiske kontekstualiseringen vi er svært avhengig av å ha for å forstå verden, blir trivialisert og gjort uviktig. Det oppstår tvil og usikkerhet rundt det som burde være allmennt akseptert.

Kunstig intelligens har allerede endret hvordan vi søker informasjon på internett. Kildekritikken blant mange er samtidig altfor svak. At språkmodeller som ChatGPT dikter opp ukorrekte opplysninger om Holocaust er ikke bare urovekkende, det er en gavepakke til alle som ikke tror på at folkemord som Holocaust faktisk skjedde.

Vi er nødt til å innse at kunstig intelligens, som allerede er en stor del av hverdagen vår, forvrenger både fortiden og nåtiden. Er vi ikke på vakt mot den utviklingen, vil vi kanskje om kort tid være i en situasjon hvor det er langt mer tvil rundt det som burde være enighet om.

Det vil skape en ny virkelighetsforståelse som først og fremst vil være ufordelaktig for de som allerede er marginalisert og ekskluderte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar