Nesten 1.000 artikler om Høiby på to uker

Marius Borg Høiby er siktet for kroppskrenkelse og skadeverk etter en hendelse i en leilighet på Frogner natt til 4. august. Medietrykket har vært enormt. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Marius Borg Høiby er siktet for kroppskrenkelse og skadeverk etter en hendelse i en leilighet på Frogner natt til 4. august. Medietrykket har vært enormt. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
De siste to ukene er Marius Borg Høiby omtalt i 938 oppslag i norske redaksjonelle medier. Dekningen har avslørt en blindsone i Vær varsom-plakaten, mener Eva Sannum.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Marius Borg Høiby er omtalt i 938 oppslag i norske medier i løpet av to uker. Eva Sannum mener det er et godt eksempel på presseetikkens blindsoner.

Tall Klassekampen har hentet inn fra Retriever, viser at Marius Borg Høiby ble omtalt i 938 oppslag i norske redaksjonelle medier i perioden fra 6. til 19. august.

Det enorme medietrykket mener Eva Sannum er et godt eksempel på det hun mener kan kalles presseetikkens blindsoner. Sannum har mange års erfaring fra Pressens Faglige Utvalg og jobber nå med medierådgiving.

Les også: Dine barn trenger straff, mine barn trenger hjelp

– Selv om de fleste enkeltoppslag kan rettferdiggjøres presseetisk, blir helheten for massiv. Det er ingen punkter i Vær varsom-plakaten som handler om det totale omfanget i medietrykket mot en person når redaksjoner vil være nyhetsledende og stadig leter etter nye innfallsvinkler, sier Sannum.

Annonse

6. august ble offentligheten kjent med at kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby var pågrepet og siktet etter en voldshendelse mot en kvinne på Frogner i Oslo.

Flest oppslag – 137 – ble publisert 14. august, da Høiby kom med sin offentlige uttalelse. Der fortalte Høiby at han ville stå til ansvar for det han hadde gjort – og han informerte samtidig om sine utfordringer med psykiske lidelser og rus.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar