Toleranse er å tåle

Abid Raja fortjener støtte. Selv om han fremstår naiv

Abid Raja (V) virker en smule naiv i sine uttalelser etter skolebesøket på Østkanten. Det var den samme Raja som for ti år siden sa at «vi fikk jødehatet inn med morsmelken», skriver Leif Osvold. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Abid Raja (V) virker en smule naiv i sine uttalelser etter skolebesøket på Østkanten. Det var den samme Raja som for ti år siden sa at «vi fikk jødehatet inn med morsmelken», skriver Leif Osvold. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Abid Raja er forskrekket over at dagens muslimske ungdommer mener det samme som han selv en gang gjorde. Vi har ikke noe annet valg enn å tolerere det, skriver Leif Osvold.
Om skribenten
Leif Osvold er samfunnsdebattant og utdannet kunsthistoriker.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Bør vi tolerere at andre har intolerante holdninger?

Abid Raja (V) er aktuell med en ny bok, «Vår ære og vår frykt». Etter at han i Aftenposten nylig «avslørte» at mange muslimske elever i Oslo sier at de hater både jøder og homofile (intet er nytt under solen), kommer de vanlige uttalelsene fra offisielt og ansvarlig hold.

«Slike holdninger kan vi ikke ha, de må bekjempes». Men hvorfor det? Man behandler dette som fordommer, men det stikker mye dypere enn det. Slike holdninger er religiøst og kulturelt basert, og kan ikke bearbeides for å bli korrigert, slik man gjerne anbefaler med fordommer. Det samme gjelder for enkelte nordmenns hat mot islam.

Les også: Rasetenkningens gjenkomst

Naiv Raja

Generalsekretær iLIM, Dana Manouchehri, skrev i en god artikkel i Subjekt 19. august at kriminaliteten blant unge muslimer skyldes importert voldskultur. Det samme argumentet om «import» kan brukes om de nevnte hatytringene.

Annonse

Manouchehris brannfakkel ble – typisk nok – møtt med øredøvende taushet i mediene.

Abid Raja virker en smule naiv i sine uttalelser etter skolebesøket på Østkanten. Det var den samme Raja som i et portrettintervju for ti år siden sa at «vi fikk jødehatet inn med morsmelken». Trodde han virkelig at dette hatet var utryddet i muslimske familier siden hans egen oppvekst?

Hat er en legitim menneskelig følelse og reaksjon, og er ikke straffbart når den ytres i generelle vendinger, uten ytterligere karakteristikker og personangrep. Jødehat og homohat som sådan er lovlige ytringer og holdninger. De rammes ikke av «hatytringsparagrafen,» § 185 i Straffeloven; en lov som for øvrig bør avskaffes. Det finnes andre lover som dekker dette, og det finnes muligheter for sivilt søksmål.

Jeg pleier å si når jeg hører noen si at slike holdninger burde vært forbudt: «Men det er jo bare en mening». Det skal vi tillate i ytringsfrihetens og toleransens navn, selv om det er aldri så ufyselig. Hvor er det blitt av Voltaires formaning oppe i alt dette prektige pratet? Toleranse er å tåle, og det gjør ofte vondt. Krenkelser gjør også vondt, men det bør man ignorere.

I vårt samfunn må alle ta et oppgjør med sitt eget «krenkelsesnivå», og jobbe med å heve det. Norge kan ikke til enhver tid bestå av fem millioner sårede personer.

Les også: Hendelsene i Vikersund kan gi et frempek til fremtidens Norge

En konsekvens av Koranen

Det er forståelig at det bak slike nevnte forbudstanker ligger en frykt for at disse holdningene skal endre seg til handlinger. Mange sier at det beste er å forebygge, før radikaliseringen skyter fart, og holdninger blir til handlinger.

De som egentlig har ansvaret for dette, er foreldrene og storfamilien. Men så lenge disse trolig har samme holdning som tenåringen de skal oppdra, kan ikke samfunnet stole på at dette skjer. Oppdragelsen til sunne holdninger skal skje i hjemmet, men i denne saken blir det en illusjon. De prektige på både høyre- og venstresiden skylder på «samfunnet» og alle myndighetspersoner. På den måten pulveriserer de det personlige ansvaret og valget hos hver enkelt og familien.

Abid Raja beskriver sin egen frigjøring i en meget god kronikk i Aftenposten 27. august. De som hjalp ham med å bli kvitt de forstokkede holdningene, var «en landsby av etnisk norske». De ga ham motstand og forstand. Uten disse hadde han havnet på skråplanet. NRK reagerte lynraskt og mobiliserte to motstandere til Raja i Dagsnytt 18 samme dag.

Der fikk vi servert den vanlige frasen om «vi kjenner oss ikke igjen i dette», og den vanlige taktikken om å snakke om noe annet og snu saken på hodet til å handle om islamofobi. Raja kommer til å møte mye motstand i mediene, og få vil støtte ham. Som vanlig i slike saker.

Viktig å vite er at hatet mot jøder og homofile faktisk er nedfelt i Koranen, og har man gått på Koranskole, er man selvsagt drillet i dette. Der bruker man originalteksten og ikke den norske oversettelsen. Den bruker forskjønnende omskrivninger (eufemismer på godt norsk) for å skjule slik hatefull religiøs lære, slik Almir Martin skriver i Subjekt 21. august.  Guttene og jentene må pugge leveregler som er i direkte motstrid til hva etnisk norske lærer og hva som er common sense i det norske samfunnet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar