HL-senteret har handlet stikk i strid med sitt eget oppdrag

HL-senteret har invitert ytterliggående stemmer for å belære norske jøder om sin egen virkelighetsforståelse, skriver Leif Knutsen. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)
HL-senteret har invitert ytterliggående stemmer for å belære norske jøder om sin egen virkelighetsforståelse, skriver Leif Knutsen. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)
Det peneste man kan si om HL-senterets nye foredrags- og samtalerekke er at den er ensidig og umusikalsk, skriver Leif Knutsen.
Om skribenten
Leif Knutsen er Phd-student.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er HL-senteret har lansert en foredrags- og samtalerekke i etterkant av 7. oktober-angrepet mot Israel. Ikke alle er imponert av innholdet.

Fra jødiske samfunn verden over rapporteres det kriselignende tilstander i kjølvannet av krigen som Hamas startet med sin massakre 7. oktober i fjor.

Antisemittiske hendelser har siden da steget dramatisk, og jødiske minoriteter føler seg mer utrygge enn noen gang siden annen verdenskrig. Vi står trolig i et skille i vestlig og jødisk historie der forskningsparadigmer om jødefiendtlighet utfordres og må defineres på nytt.

Fenomenet gjør seg gjeldende over hele verden, men gjennom ulike mekanismer i ulike land. Den jødiske minoriteten i Norge er liten både i antall (omkring 2.000) og i andel av befolkningen (knappe 0.04 prosent) og er følgelig også spesielt sårbar. Det finnes knapt noe bygg som er så tungt bevoktet døgnet rundt som synagogen i Oslo.

Spørreundersøkelser etter 7. oktober blant jøder i Norge viser dyp pessimisme om fremtiden og alarmerende lav tillit til at sentrale demokratiske institusjoner holder sine løfter om å beskytte minoriteten.

Annonse

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er etablert med det formål å opplyse og nyansere debatten om jødefiendtlighet i Norge, nettopp for å avlaste den allerede hardt belastede jødiske minoriteten.

I sakens anledning har de lansert en «foredrags- og samtalerekke» som etter introduksjon og valg av emne og foredragsholder å dømme heller skal forsøke å definere virkeligheten for norske jøder, altså et eksempel på «gaslighting» som HL-senteret heller burde motarbeide enn å fremme.

Les også: Senter for kildekritikk blir nok enda en orgie av enighet for eliten

Lite befestet i norsk virkelighet

Aller først: Det er simpelthen uriktig, som HL-senteret skriver, at: «Hamas-terroren 7. oktober og Israels etterfølgende krigføring i Gaza har utløst debatt om forståelsen av antisemittisme, holocaustminnet og folkemordbegrepet».

Debatten som er utløst, dreier seg om mekanismer og dynamikk utenfor Israel som gjør at jøder utsettes for mer diskriminering, mer hets, flere trusler og mer vold. Det er ikke Israels handlinger som skaper antisemittisme, ansvaret er hos dem som fremmer jødehat og ingen andre. Om noe viser det seg at Vesten ikke har lært nok av historien om antisemittisme, holocaust og folkemord til å være immunisert mot den fiendtligheten jøder – fordi de er jøder – opplever.

HL-senterets valg av emner, format og foredragsholdere er lite befestet i denne virkelighet. Formatet er slett ikke noen samtaler hvor ulike syn og uenighet utforskes, men foredrag om synspunkter som ligger langt utenfor hovedstrømningene i forskning om emnene, og med lite relevans for dagens virkelighet i Norge:

  • Amos Goldberg har markert seg i israelsk debatt som en som helt i begynnelsen, uten noen juridisk eller empirisk forankring, erklærte Israels krigføring som folkemord. En mening han godt kan ha, men ikke uten at den utfordres av de mange minst like godt kvalifiserte som ser annerledes på saken. Å gi ham mikrofon til en monolog om dette er uansvarlig, gitt konsekvensen av slik retorikk på forhold for norske jøder.
  • Den svært kontroversielle sammenstillingen mellom de arabiske regimers tap i sitt forsøk på etnisk rensing av jøder i 1948 og konsekvensene for deler av den arabiske befolkningen i det nyopprettede Israel – altså nakba – og Holocaust er kanskje relevant i Israel, men ikke i Norge. Her burde det være langt mer aktuelt å diskutere parallelle trekk mellom utviklingen vi ser nå, og den norske jøder opplevde i mellomkrigstiden.
  • I en tid når IHRAs arbeidsdefinisjon på antisemittisme dessverre har vist seg å være den mest etterrettelige av alle de konkurrerende konseptene, har HL-senteret invitert Uffa Jensen – hvis utnevnelse til sin nåværende stilling som som antisemittismeansvarlig ved Det tekniske universitetet i Berlin ble karakterisert av Sentralrådet for jøder i Tyskland som en «stor skuffelse», til ensidig å belære det norske publikum om sitt synspunkt om antisemittisme.
  • Debórah Dwork har også markert seg som en aktivist som kategorisk har avvist enhver sammenligning mellom Hamas og nazistene. Dette kan godt være et legitimt standpunkt, men ikke det eneste gyldige uten å imøtegås. Og ikke det som er mest relevant for norske forhold, hvor det er jøder som oftest sidestilles med nazister.

Les også: Mener media skaper fordommer mot innvandrere

Norske jøder belæres

Det peneste man kan si om HL-senterets opplegg er at det er ensidig og umusikalsk i sammenheng gitt norske forhold. Enda verre er at effekten med slike ytterliggående stemmer er at norske jøder belæres om sin egen virkelighetsforståelse av et «faglig» grunnlag som ser helt bort fra de reelle forholdene i Norge.

HL-senteret burde valgt andre emner, og om de vil ta inn så aparte stemmer på disse emnene, skylder de å ta med troverdige stemmer som kan ta til motmæle.

HL-senteret har altså handlet stikk i strid med sitt eget oppdrag og det skrikende behovet som gjør seg gjeldende akkurat nå.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar