I Aftenposten 8. september uttrykker Barneombudet bekymring for at likeverdig foreldreskap skal skape mer konflikt, og dermed gå på bekostning av barnets beste.
Vi føler oss rimelig trygge på at Barneombudets bekymringer ikke har rot i virkeligheten for de fleste barna.
Kjønnsuavhengige problemstillinger
Mannsforum har vært involvert i utallige slike saker. I 2023 hadde vi 6.500 innkommende anrop på Kamerathjelpens riksdekkende telefonnummer, 33 33 7000.
Vi hjelper både mødre og fedre i disse sakene, og konfliktdynamikken er uavhengig av foreldrenes kjønn. Det som preger de fleste konfliktene, er nettopp ulikeverd mellom foreldrene.
Gjennom de årene vi har jobbet med disse sakene, har vi gjort oss en sentral erfaring. Det kan oppsummeres kort: Dersom en eller begge foreldre først viser vilje til å gå i konflikt, og de har noe å krangle om, så krangler de.
Vårt høringssvar til ny barnelov er tydelig på dette, og vi ber derfor lovgiver om å fjerne alle mulige konfliktpunkter. Økonomi viser seg å være et sentralt konfliktpunkt, noe som også underbygges av professor Margunn Bjørnholts forskning.
Konflikter skader barn, og det koster
Vi vet at foreldrekonflikter er skadelige for barn. I Barne- og familiedepartementets høringsnotat fremgår at det megles i 21.000 nye saker årlig, og tallet er økende.
Av disse er statistisk sett en av tre meglinger en konfliktsak. Det vil si 7.000 konfliktmeglinger. Om man tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig familie, utgjør det cirka 12.000 barn som skades – hvert eneste år.
Rundt 2.500 saker havner i retten. Dagens barnelov begrenser rettens mulighet for å opprettholde den tilstanden som barnet hadde før bruddet – to likeverdige foreldre. I retten må foreldrene posisjonere seg for å få gjennomslag for sitt synspunkt på barnets beste.
Et forsiktig anslag på én million kroner per sak tilsier at samfunnet bruker 2,5 milliarder kroner hvert eneste år på å skade barna. Rundt 70 prosent av sakene avgjøres ved forlik, og kunne dermed vært løst på et lavere nivå. Slik kunne samfunnet spart rundt 1,7 milliarder kroner.
Vi heier på Familievernet (et offentlig tilbud fra Barne-, ungdoms- og familieetaten om terapi, rådgivning og veiledning, red.anm.). Dersom kompetanse, kapasitet og myndighet ble løftet opp på et høyere nivå, ville mange saker vært løst der. For hvis man tar matematikken videre, kunne man altså gjort samfunnsmessige besparelser tilsvarende en 25 prosent psykologstilling – for hver eneste konfliktsak. Hvem nevnte barnas beste?
Vi forstår og anerkjenner Barneombudets holdning til at likeverdig og likestilt foreldreskap ikke nødvendigvis resulterer i det beste for alle barn. Men det er lite eller ingenting som tyder på at det ikke vil være til det beste for flest barn. Det er også lett å være enig i at det er barnets rettigheter som skal lede an, ikke den enkelte forelderens krav. Men som Are Saastad i Reform sier – dette er ikke et motsetningsforhold.
Ny barnelov kan dempe voldsforekomst
Velferdsforskningsinstituttet Novas undersøkelser fra 2007, 2015 og 2023 viser at mødre utøver mer vold mot barna enn fedre. Det står i sterk kontrast til bostedsfordelinger, hvor bare 7 prosent av barna bor fast hos far, mens rundt 40 prosent bor fast hos mor.
Ferske og ikke offentliggjorte tall fra tingrettsnivå viser samtidig at bare 12 prosent av fedre vinner frem hvis målet er mer enn halvparten av barnets tid. 15 prosent av sakene avgjøres med tilnærmet 50/50 fordeling av familietid, mens 73 prosent av sakene ender med at barnet bor mest hos mor.
For alle de tilfellene hvor foreldrene ikke har økonomi til rettsbehandling, er selvtekt og samværshindring «lovlige» konfliktmidler. Dette er etter vårt syn hyppig brukte voldsformer som utøves mot en forelder, men som rammer barna.
Nova-rapporten fra 2023 viser her at kvinner og menn fortsatt er noen lunde likestilte som utøvere av grov vold mot barn. Mødrene leder likevel an i alle kategorier.
Det finnes forskning fra Spania som viser sammenheng mellom likeverdig foreldreskap og reduksjon av partnervold. I lys av diskursen som foregår i Norge i forbindelse med ny barnelov, er disse resultatene oppsiktsvekkende.
Det fremkommer også at rapportering av relasjonsvold økte, samtidig som andelen henleggelser og frikjennelser økte radikalt. Dette tolkes av forfatterne som en indikasjon på at kvinnene strategisk posisjonerte seg i forkant av barnefordelingssakene, med påstander om partnervold som våpen.
Les også: Feminismen har ingenting å tilby unge menn
Ønsker ikke konkurranse mellom kjønnene
Slike resultater er ikke spesielt overraskende for oss. Men vi kan ikke trekke konklusjoner ut fra norske forhold.
Vår erfaring er at norsk kjønns- og relasjonsvoldsforskning i for stor grad er rettet mot kvinners stilling, og fremheving av grov fysisk og seksuell vold er sterk.
Kjønnsnøytralitet i forskningen kan være en nøkkel for å komme videre, siden våre kvinnelige medlemmer beskriver lignende opplevelser – om enn i vesentlig færre tilfeller. Vi er opptatt av at dette ikke skal være en konkurranse mellom kjønnene!
Heldigvis hører partnerdrap til sjeldenhetene, også statistisk sett. Selvmordstanker forekommer hyppigere, særlig blant menn som utsettes for slik fortsettelsesvold. Vi har dessverre kjennskap til flere saker der menn heller har tatt sitt eget liv, og etterlyser derfor forskning på sammenhengene mellom samlivsbrudd og høye selvmordstall for menn. Vårt mål er at færre barn skal vokse opp uten pappa i livet sitt.
Les også: Mina Gerhardsen har glemt at hun er barneombud, ikke kvinneombud
Likeverdighet som utgangspunkt er best for flest
Det er mange gode grunner for at likeverdig foreldreskap bør være utgangspunkt og norm for en ny barnelov når den kommer på plass.
Barnets rett til å fortsatt ha to likeverdige foreldre må opprettholdes, slik det var før samlivsbruddet. Sammen med øvrig lovgiving gir et slikt utgangspunkt mer enn tilstrekkelig handlingsrom for å håndtere både avtalefrihet og unntak, slik som i voldssaker.
Dermed vil de aller fleste barns interesser være beskyttet ved lov. Retten kan ta seg av unntakene.
