Nok er nok. Fjern momsen på brukte klær

Nordmenn shopper raskt og kaster enda raskere. Nå må politikerne ta ansvar og legge til rette for en sirkulærøkonomi, skriver Selma Stavem Lyng. (Foto: Berit Roald/NTB)
Nordmenn shopper raskt og kaster enda raskere. Nå må politikerne ta ansvar og legge til rette for en sirkulærøkonomi, skriver Selma Stavem Lyng. (Foto: Berit Roald/NTB)
Hvis politikerne snart ikke begynner å forstå seg på gjenbruk, bør vi begynne å resirkulere politikere, skriver Selma Stavem Lyng.
Om skribenten
Selma Stavem Lyng er 2. nestleder i Oslo Unge Venstre.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Nordmenn kaster for mye klær, og det er for dyrt å kjøpe brukt.

Slik lyder trenden i Oslo: Folk kjøper klær, bruker dem noen ganger, og kaster dem eller lar dem støve ned i skapet. Brukthandel eller reparasjon av klær? Ikke akkurat noe man hører om til daglig.

Og jo da, sosiale medier og mikro-trender har sin del av skylden, men politikerne må også ta ansvar. Hvor mange av oss kan ærlig si at vi tenker på miljøet når vi velger klær, spesielt her i Oslo hvor tempoet er høyt, og presset på å følge trender enda høyere?

Fjern momsen på bærekraftige valg

Hvis Oslo virkelig ønsker å være i forkant av bærekraftig byutvikling, må vi gjøre det enklere å velge miljøvennlig – også i klesskapet. Så jeg spør: Hvorfor har vi moms på brukte klær, reparasjoner og utleie?

Dette er avgifter som hindrer en sirkulær økonomi, spesielt i en by som Oslo – hvor både miljøbevissthet og konsum er i konstant vekst.

Annonse

Momsen på brukte varer ble allerede trukket da klærne var nye, så hvorfor ikke la de 25 prosentene bli et prisavslag i stedet? Slik kan vi gjøre brukthandel og reparasjoner rimeligere og mer attraktivt. I Oslo ser vi allerede at prisene på bruktbutikker ofte nærmer seg prisene på nye klær.

Hvis vi ønsker at folk skal velge gjenbruk fremfor nykjøp, må vi senke terskelen for å handle bærekraftig. Et naturlig første steg er å fjerne eller redusere momsen på bruktklær – det ville gi et kraftig løft til en sirkulær økonomi i byen.

Les også: Universitetet satset aller mest på mangfold og inkludering i hele USA. Det endte katastrofalt

Miljøvennlige klær må bli en del av hverdagen

Selv om brukthandel har blitt mer trendy, særlig i byer som Oslo, er det fortsatt langt igjen før det blir en naturlig del av handlehverdagen vår.

I tillegg fortsetter vi å tillate import av klær laget av syntetiske materialer som sprer mikroplast i Oslofjorden og forurenser lokalmiljøet vårt. Det er som om vi plukker plast fra stranden med én hånd, mens vi kaster flere plastflasker i havet med den andre.

I en by som Oslo, hvor mange har råd til å gjøre bevisste valg, er det foruroligende at bærekraftige alternativer som økologisk bomull fortsatt er så mye dyrere enn syntetiske materialer som polyester og nylon. Skal vi nå våre klimamål, må vi gjøre miljøvennlige klær tilgjengelige for alle – ikke bare de med høyest inntekt. Derfor bør vi vurdere subsidier til produsenter av bærekraftige materialer og innføre panteordninger for klær, der du kan få rabatt ved å levere inn brukte plagg til resirkulering eller gjenbruk.

Les også: Vestlig kultur har gjort voksne til umodne «kidults»

Oslo må si nei til fast fashion

Oslo må også ta et tydeligere standpunkt mot «fast fashion». Merker som Shein og H&M har gjort klær så billige at det nesten virker som vi får dem gratis, men prisen betales av fabrikkarbeidere som jobber under umenneskelige forhold.

Dette skjer på bekostning av både mennesker og miljøet, og Oslo har et ansvar for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Vi må slutte å akseptere at klær kan være så billige. Det er på tide at politikerne i Oslo tar ansvar og legger til rette for en mer rettferdig moteindustri. Hvis de fremdeles ikke forstår seg på gjenbruk, kan vi kanskje begynne å resirkulere politikere?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar