Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Når vi vet at nivådeling kommer både de sterkeste og de svakere elevene til gode, er det synd at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) ikke tar initiativ til mer bruk av verktøyet, skriver Oda Oline Omdal. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Når vi vet at nivådeling kommer både de sterkeste og de svakere elevene til gode, er det synd at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) ikke tar initiativ til mer bruk av verktøyet, skriver Oda Oline Omdal. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter, skriver Oda Oline Omdal.
Om skribenten
Oda Oline Omdal er rådgiver i Civita og jusstudent.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hva betyr likhet i skolen?

Dagens skole er tilpasset en A4-elev som ikke eksisterer. I alle klasserom finner man noen som ligger foran, og noen som falt av for syv kapitler siden. Da nytter det ikke å late som at det samme fungerer for alle elever.

Nivådeling i skolen er omstridt. Formålet er at elevene får utfordringer tilpasset til sitt eget nivå. For eksempel kan elevene med svakere prestasjoner få enklere oppgaver og undervisning tilpasset sine behov, mens elevene med sterkere prestasjoner får nye utfordringer og kanskje større faglig progresjon.

Les også: Arbeiderpartiets fall har så vidt begynt. Med mindre partiet gjør noe drastisk

Bortkastet gruppearbeid

Motstanderne av nivådeling innvender at elevene også lærer av hverandre gjennom interaksjon i klassen. Altså at elever både kan lære bort til, og lære av, sine medelever.

Annonse

Utgangspunktet bør uansett være at elevene først og fremst skal lære av læreren, og ikke være avhengig av å lære av hverandre. Dessuten er det rimelig grunn til å tro at terskelen for å be om hjelp og stille spørsmål også senkes når man er på omtrent samme nivå som de andre elevene i gruppen. Slik sikrer man at det ikke bare er de som roper høyest som får hjelp, men også de som trenger det mest.

Bård Knutsen ved NTNU har gjort en studie med differensiering av elever på tiende trinn på en ungdomsskole, der elevene kom i gruppe med andre på samme faglige nivå som seg selv i matematikk.

Knutsen sier blant annet at problemet med gruppearbeid i norsk skole er at de «flinke» hjelper de svake, og at tanken er god, men at det fører til at mange flinke elever misliker gruppearbeid, fordi de ender opp med å gjøre alt alene. I de fleste tilfeller ender man opp med at de flinke elevene gjør mesteparten av arbeidet selv, for å sikre et godt resultat. Slik slipper de svakeste å bidra i læringsprosessene, og de oppnår heller ikke læringsutbytte.

Knutsens konklusjon er at utbyttet av gruppearbeid hverken er tilfredsstillende eller fungerer etter intensjonen.

Den samme studien viste videre at det er først når lærerne blir tvunget til å tilpasse undervisningen til det faktiske nivået hos elevene, at de ser hvor mye elevene faktisk sliter med faget. Det er altså større sannsynlighet for at elevene får den hjelpen de trenger, når undervisningen er nivåtilpasset.

Les også: Alle skjønner hvorfor så mange kommenterer «Stem FRP»

Kommer alle til gode

Forsøk fra Nederland og USA viser også at homogene, høyt presterende elevgrupper endrer fokus fra konkurranse til utvikling når de er i grupper med likesinnede. Med andre ord kan en slik nivådeling også hjelpe elever til å fokusere på å faktisk lære, og ikke bare på resultatet i andre enden.

Når vi vet at nivådeling kommer både de sterkeste og de svakere elevene til gode, er det synd at kunnskapsministeren ikke ønsker å ta initiativ til mer bruk av verktøyet. Kari Nessa Nordtun (AP) påstår at det allerede er en mulighet i dag, men i henhold til loven kan man kun dele inn etter nivå over en kortere periode. Det er synd, særlig når faglig progresjon kan ta lengre tid for noen enn for andre.

Målet med like muligheter skal ikke være å skape like mennesker, men at alle elever skal få ut potensialet som bor i seg og få kjenne på mestring. Da må vi slutte å tvinge alle elever gjennom den samme skolen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar