Mediene svikter i klimasaken

Norske medier har valgt å bruke meningene til et internasjonalt panel, FNs IPCC, som både en kilde til sannhet, og som begrunnelse for sensur av andre meninger, skriver Leif Osvold. Her er Greta Thunberg under FNs klimatoppmøte i 2019. (Foto: NTB.)
Norske medier har valgt å bruke meningene til et internasjonalt panel, FNs IPCC, som både en kilde til sannhet, og som begrunnelse for sensur av andre meninger, skriver Leif Osvold. Her er Greta Thunberg under FNs klimatoppmøte i 2019. (Foto: NTB.)
Mediene vet at det finnes motsatte syn i klimasaken fra forskere over hele verden. Men det blir ingen debatt, skriver Leif Osvold.
Om skribenten
Leif Osvold er kunsthistoriker.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mediene er ensidige i dekningen av klima, mener skribenten.

I klimasaken har norsk presse avslørt at kritisk journalistikk og mangfold er fraværende.

I «Vær varsom»-plakaten står det at pressen har et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Det som ikke nevnes, er at «pressen» i dette tilfellet betyr «den samlede presse». Ansvaret som det enkelte medium burde ha hatt for å trykke ulike syn i klimasaken, er dermed pulverisert.

Klager til Pressens faglige utvalg fører ikke frem, men blir avvist uten behandling. Den redaksjonelle frihet overstyrer altså både samfunnsansvaret og den kritiske journalistikken. Og alle motstemmer blir refusert. Årsaken til slik sensur er at mediene i klimasaken har valgt å stole blindt på hva FNs internasjonale Klimapanel (IPCC) skriver i sine rapporter. Dermed er motstemmer ikke definert som «ulike syn», men fornektelse av fakta. Eller det som debattredaksjonene kaller «fake news».

Det trykker man som kjent ikke.

Annonse

Les også: Gjorde narr av Forsvarets klima- og miljøstrategi. Da kokte det over

Mediene vet at det finnes motsatte syn

Vi er derfor i den situasjon at norske medier har valgt å bruke meningene til et internasjonalt panel som både en kilde til sannhet, og som begrunnelse for sensur av andre meninger. I tillegg kommer at både norske klimaforskere og politikere bruker skremsler og uttrykk som ikke finnes i IPCCs rapporter. Disse gjengis ukritisk i mediene.

Men mediene vet at det finnes motsatte syn i klimasaken fra vitenskapsfolk over hele verden. Rundt 2.000 av dem har organisert seg i grupperingen Clintel. Der er det også 30 norske vitenskapsfolk med ulik bakgrunn. Mange flere innen disse vitenskapene er nok enige med Clintel, men av ulike årsaker vil de ikke flagge sin motstand mot hverken IPCCs rapporter eller det som forkynnes i mediene.

Clintel hevder at det ikke finnes noen «klimakrise», og at det grønne skiftet er unødvendig. Det er ikke bevist at utslipp av CO₂ påvirker klimaet på jorden. Nobelprisvinner i fysikk John Clauser hevder at klimaforskerne driver med kvasivitenskap.

Les også: Dette er rent vanvidd. Akkurat som de norske klimamålene

Presseetisk forsømmelse av historiske dimensjoner

Det norske folk er indoktrinert i klimasaken, på grunn av medienes ensidige holdning. Den store og seriøse opposisjonen er det taust om. Samfunnet får ingen debatt, bare sannsigelser.

Denne presseetiske forsømmelsen har historiske dimensjoner. Når mediene forkynner at det finnes vitenskapelig konsensus i klimasaken, så er det virkelig «Fake news». Tenk hvilke interessante diskusjoner vil ville fått om mediene intervjuet noen av de norske medlemmene av Clintel!

Redaksjonene kan på lederplass fortsatt hevde at IPCC innehar den ene og fulle sannhet, men samtidig må de åpne spaltene for motinnlegg. I klimasaken har slike innlegg vært systematisk refusert i mange år. Og informasjonsplikten er grovt forsømt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar