Mamma er først og fremst mamma. Derfor skal hun ikke vitne mot egne barn

En vitneforklaring fra Mette-Marit har ingen betydning. Pressen burde heller ta tak i det som virkelig er bekymringsfullt i denne saken, skriver Benedikte Moltumyr Høgberg. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
En vitneforklaring fra Mette-Marit har ingen betydning. Pressen burde heller ta tak i det som virkelig er bekymringsfullt i denne saken, skriver Benedikte Moltumyr Høgberg. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Mange mener visst at kronprinsesse Mette-Marit har en moralsk og rettslig plikt til å la seg avhøre. Det har hun absolutt ikke, skriver jussprofessor Benedikte Høgberg.
Om skribenten
Benedikte Moltumyr Høgberg er jurist og professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Plikter Mette-Marit å la seg avhøre?

Bistandsadvokat til en av de fornærmede kvinnene i saken mot Marius Borg Høiby ønsker kronprinsesse Mette-Marit til politiavhør. Det mangler vist ikke på presse og kommentatorer som mener hun har en moralsk og rettslig plikt til dette, men det har hun ikke, tvert om:

1) Ingen mødre har vitneplikt mot egne barn, jf. straffeprosessloven § 122. Her er det ikke særbehandling av kongelige, bestemmelsen gjelder alle foreldre. Og dette er det mange grunner til: mange mødre vil lyve for sine barn, og om de ikke gjør det, så vil folk mistenke dem for det uansett. Mødre kan også fremstille ting tendensiøst helt ubevisst, selv med de beste intensjoner. De er følelsesmessig involvert på en måte som også raskt kan bidra til minneforskyvning. De fleste vil oppleve at deres primære plikt i livet er å være mor, ikke en etterforsker mot barnet, og vil med vitneplikt bli presset inn i dilemmaer som kanskje vil ødelegge dem og deres relasjoner for resten av livet.

Alt i alt vil altså mødre kunne bidra til å forkludre en etterforskning snarere enn å opplyse den. Og mange utenfor vil oppleve det moralsk forkastelig å pålegge en mor å vitne mot sitt eget barn, og skulle rettsvesenet drive med slikt, vil det kunne rive ned tilliten til rettsvesenet på sikt.

2) Kongelige er i tillegg beskyttet mot rettsforfølgelse og vitneplikt i Grunnloven § 37, med mindre kongen bestemmer noe annet. Enkelte, også jurister, har hevdet at denne bestemmelsen ikke verner mot vitneplikt, men det er ikke en riktig forståelse av Grunnloven. Kongelige har aldri vært ført som vitner, og det har heller aldri vært meningen at kongelige skal kunne føres som vitner.

Annonse

Også dette har mange gode grunner for seg; ikke bare er det uverdig av et land å bruke kongelige som vitner, men deres utsagn vil i særdeleshet kunne påvirke etterforskning og domstolsapparatet uheldig, siden også de bare er mennesker og kan huske feil eller misforstå. Det er også slik at så lenge det finnes mennesker og konflikter, så vil noen forsøke konstruere saker der kongelige trekkes inn, enten av den sinnssyke, pengegriske, oppmerksomhetssyke eller selvrettferdige. Disse vil typisk skape mye styr omkring seg selv og få pressen med seg på oppmerksomhetsjaget for å bygge opp under «sin» sak. Kongelige blir altså gjort om til et trekkplaster, eller «sannhetsvitner», eller til å fylle et slags moralsk patos.

Les også: Hva blir veien videre for Marius Borg Høiby? Kanskje innebærer den et brudd med kongefamilien

Pressen kunne tatt tak i det virkelige bekymringsfulle

Enkelt sagt: Saker etterforskes og pådømmes altså best av politi og domstoler, uten involvering av mødre eller kongelige som vitner, og det har regelverket altså for lengst tatt høyde for.

Om man av ulike årsaker ikke klarer å akseptere at Grunnloven har forutsett hvordan enkelte mennesker vil forsøke å trekke kongehuset inn i sine saker og at de kongelige derfor har et særskilt vern, så bør man i hvert fall akseptere at alle mødre har det tilsvarende vernet. Mamma er nemlig først og fremst mamma. Og sånn skal det være. Diskusjoner med barna om oppførsel er private. For mødre er dette en slags uskreven morallov som står over alle andre lover. Jeg ville for eksempel aldri vitnet mot mine egne barn.

I saken mot Høiby bør derfor politiet sluttføre sin etterforskning på vanlig vis, enten det leder til tiltale for noen forhold og henleggelse på bevisets stilling for andre forhold – og domstolene får behandle tiltalepostene som eventuelt måtte komme, på sedvanlig vis.

Pressen kunne i stedet gjerne tatt tak i det virkelige bekymringsfulle med denne saken: at den er et symptom på ungdom og unge voksnes rusbruk i vårt samfunn, at kokainbruken på Oslo vest og på russebusser og utesteder er urovekkende høy, kanskje til og med i journalistkretser, må antas, og at kokain kan endre selv den triveligste personlighet til å bli en alvorlig belastning og bekymring for alle rundt dem. Det kreves en helt annen innsats fra samfunnet enn et pressekorps som vil meske seg i detaljer fra en familietragedie. En vitneforklaring fra mamma Mette-Marit har ingen betydning.

Men det som har en betydning, er vitnesbyrdene til alle de mammaer som har mistet et barn til rus eller som hver dag lever i frykt for at det snart kan skje. Alle andre bør begynne å ta dette på alvor. Problemet er så omfattende i Norge nå at det snart rammer noen også du er glad i.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar