Valget i USA er avgjort, og verdens mektigste land har fått en president som har erklært at det skal bygges en strategisk bitcoinreserve.
Det store spørsmålet nå er om Norge og andre land bør gjøre det samme.
USAs gjeld kan kun gjøres opp på én måte
De fleste norske økonomer vil raskt avfeie et slikt spørsmål, på samme måte som de avfeier behovet for å holde gullreserver og bidro til at Norges bank solgte alt gullet tilbake i 2004 for rundt tre milliarder kroner. Med dagens gullpris ville de samme reservene være verdt rundt 30 milliarder kroner.
Samtidig er det interessant å stille seg spørsmålet om hvorfor sentralbanker verden over fortsetter å holde store gullreserver og kjøper stadig mer. Skal vi tro Mario Draghis uttalelser fra 2012, tidligere sjef for den Europeiske sentralbanken, fungerer gullreserver som en forsikring, en beskyttelse mot dollarsvingninger og som risikospredning.
Med Donald Trump bak rattet i USA kan behovet for den type forsikring fort melde seg.
Dollar er allerede blitt gjort til et våpen, eksemplifisert av at beslaglagte russiske reserver brukes direkte til å finansiere Ukrainas forsvar, og mye tyder på at vi kommer til å få en verden med handelskrig, mer konflikt og mindre tillit internasjonalt fremover.
På toppen av det hele er statsgjelden i USA ute av kontroll. De årlige renteutgiftene har nådd svimlende 1,1 billioner dollar i året, eller rundt 3 prosent av BNP, og den amerikanske staten skylder rundt 36 billioner dollar, tilsvarende rundt 120 prosent av BNP. Dette er gjeld som kun kan gjøres opp på én måte – gjennom inflasjon.
Inflasjon vil redusere realverdien av gjelden så den blir håndterlig. Prisen betaler alle som er eksponert mot dollar, som vil tape kjøpekraft.
Digitalt gull
De som er opptatt av å bevare verdiene sine og å sikre seg, søker nå alternative investeringer som gull, som hverken kan printes av sentralbanker eller konfiskeres av fremmede myndigheter. Dette er allerede reflektert i gullprisen som har nådd ny all time high og marsjerer videre.
En annen kurs som også har nådd all time high i kjølvannet av presidentvalget, er bitcoin, det digitale gullet. Som med det tradisjonelle gullet kan ingen myndigheter printe mer bitcoin, og om du oppbevarer passordet ditt selv, kan heller ingen konfiskere bitcoinene dine. Den store forskjellen er selvfølgelig at gull har en mye lengre historikk som finansielt aktiva og bitcoin på sin side er heldigitalt, programmerbart og grenseløst.
Spørsmålet fremover er om bitcoin kan fortsette å vinne frem, og til slutt seile opp som digitalt gull, en nøytral, apolitisk internasjonal reserve som står seg godt i en stadig mer fragmentert og konfliktfylt verden.
For øyeblikket er bitcoinmarkedet altfor lite, men hva skjer om stadig flere tror at det kan skje? Da står bitcoin potensielt overfor en eksplosiv selvoppfyllende profeti. Det finnes allerede tre ganger flere dollarmillionærer i verden enn det finnes antall bitcoin, og mange av disse har fått det for seg at de bør eie litt bitcoin. Om nasjonalstater, som USA, begynner å bygge en beholdning, vil det fort bli trangt i døren.
Les også: Kritikerne mener kriminelle koker kloden med bitcoin. Stemmer det?
Sannsynligheten øker for hver dag
Dersom det er en mulighet for at bitcoin blir en internasjonal reserve, er det veldig lurt å være tidlig inne. Og nettopp derfor er det stadig flere som kommer inn for å være tidlig. Dette driver kursen opp, og gjør at flere hopper på.
Kritikere vil med rette gjenkjenne dette som boble-dynamikk, men tar feil når det gjelder forventningen om fremtidig kollaps. Grunnen er at tilstrømmingen av nye aktører til bitcoin ikke bare drar opp prisen, men også øker sannsynligheten for at bitcoin lykkes. Bitcoin er på en adopsjonskurve, akselerert av boble-dynamikk og profittmotiv.
Frem til nå har det i hovedsak vært private investorer som har omfavnet bitcoin, med unntak av El Salvador, som har gjort kryptovalutaen til både en reserve og offisiell valuta. Men spillet er i ferd med å endres.
BRICS-landene jobber på spreng for å finne et alternativ til dollar, mens USA skal bygge en bitcoinreserve. Man behøver ikke å like det man ser, men sannsynligheten for at bitcoin blir en internasjonal reservevaluta, øker for hver dag.
Les også: Når staten begynner med økonomisk kansellering, bør varsellampene blinke
Forsikring, ikke veddemål
Som en liten, åpen økonomi med enorme valutareserver bør Norge gripe muligheten til å være tidlig ute. Med 750 milliarder kroner i valutareserver i Norges bank og rundt 20 billioner gjennom oljefondet har vi råd til å bygge en bitcoinreserve og å ta risikoen for at det ikke lykkes. I samme slengen kunne det kanskje vært lurt å vurdere å kjøpe tilbake noe av det analoge gullet også.
Den norske kronen opplever allerede press, og om verden fortsetter i retning av mindre tillit og mer konflikt, kan vi fort befinne oss i en situasjon der vi ikke har råd til å stå helt uten både bitcoin og gull.
Noen vil kanskje hevde at å investere i bitcoin på bakgrunn av en slik hypotese vil være et uansvarlig veddemål, men i alle andre sammenhenger kalles denne typen veddemål for forsikring.
